Litt vest for Skanderborg, omtrent midt på Jylland, ligger området som heter Ejer Bjerge, og her finner du alle de høyeste punktene i Danmark, Møllehøj, Ejer Bavnehøj, Møgelhøj og Rodebuske. I all beskjedenhet foreslo jeg navnet Ejer Bjerge i 2005, og ti år senere ble det en realitet. De danske veimyndighetene er ferdige med å skru opp nye navneskilter, og akkurat her passer det med en pause når du er på vei til Legoland. Toppen av tårnet på Ejer Bavnehøj er det høyeste punktet du kan komme i Danmark.
I den deiligste av sørskråningene på Ejer Bjerge ligger Bukkebjerg, en trivelig, liten vingård. Dansk vin, sier du? Ja, når en nordmann kan få satt et nytt navn på danmarkskartet, må vel danskene kunne lage vin?
Det er bare å følge skiltene til en liten landsby med det hyggelige navnet Riis, og som sogner til Danmarks tredje høyest beliggende kirke, Ovsted Kirke. I Riis har Bent Skånvad og kona Anna innledet pensjonistkarrieren med å dyrke Danmarks høyest beliggende vinranker. Både i drivhus og på friland. Når det dyrkes fersken i Gudhjem på Bornholm, er det kanskje ikke å undres over at det kan dyrkes vindruer på Jylland?
Tankene går først unektelig til drivhuseffekten og om dette muligens kan være begynnelsen? Det danske klimaet har utvilsomt blitt varmere, hvilket har medført en forlengelse av en vekstsesong der hver lille forskyvning gir effekt. Samtidig utvikles det druesorter som krever lavere gjennomsnittstemperatur for å oppnå god modenhet. Ikke minst har tysk planteforedling gjort en betydelig innsats for tidligmodnende arter. Det beste eksemplet er Rondo, som har blitt den mest populære druen i Danmark, og vanskelig å komme utenom når det gjelder rødvin. Men ikke umulig. Danmark kan sende en vennlig takk, i tillegg til en ikke ubetydelig utviklingsskatt per plante, til Geisenheim vinforskningsinstituttet i Rheingau. For øvrig grunnlagt i 1872 av den prøysiske regjeringen og baron von Lande. Skuer jeg i krystallkulen, kan det være at tyskerne er i ferd med å sage over den greinen de sitter på. Men dem om det. Jeg har hørt entusiastiske vinelskere snakke om at vi om ti år kan oppleve danske vinruter både på Jylland og Sjælland. Det er neppe helt politisk korrekt å rope «Hurra for drivhuseffekten!» men i akkurat vår snevre sammenheng har den positiv virkning. Kanskje vi kan dyrke vindruer i Norge om noen år også? At fruktblomstringen i Hardanger vil skje på vinstokkene i stedet for på epletrærne? Men da har danskene for lengst fått et forsprang på oss, akkurat som de hadde med juletrærne. Kanskje Innovasjon Norge bør ha noen prosjekter som ser femti år frem i tid?
I Danmark gir klimaet andre utfordringer enn lenger sør, for sola står lavere på himmelen. Smale hekker med stor rekkeavstand samt et særlig bevisst forhold til hvordan bladene knipes og bindes opp, er nødvendig. Lyset er faktisk viktigere enn varmen. Dessuten skifter klimaet fra år til år, derfor varierer også mengden frukt som kan høstes. På slutten av vekstsesongen tynnes druene i forhold til lysmengden, selv om mange har tungt for å klippe av en eneste klase.
Men før vi sniker oss gjennom porten på Bukkebjerg, la oss slå fast at vesle Danmark allerede siden 2000 har hatt EU-godkjenning for kommersiell vinproduksjon, da de ble tildelt en kvote på 99 hektar. De første årene har det naturlig nok vært preget av entusiaster, men etter hvert har det skjedd kraftige tekniske fremskritt. Nå har danskene lært å lage vin, og i vinskuene er alle vinene teknisk korrekte. En dessertvin, Cuvee Orion 2001, oppnådde 85 poeng og karakterisitikken «Stor sødme i næsen, honning, cantaloupemelon, tørret abrikos og vanille. Flot, rig fedme i smagen, medium syre, frisk og pæn med rimelig kompleksitet og smag af tørrede frugter som eksempelvis figner». Så danskene kan lage vin når det virkelig gjelder.
Landet er delt i fire vinsoner, hvor vi befinner oss i den fjerde av dem i anledning denne Onsdagspihlsen:
1. Sydhavsøyene, Nord-Sjælland og Storebælt
2. Jyllands østkyst og Kattegat
3. Nord-Jylland og Jyllands Vestkyst
4. Midt-Jylland.
Jeg ble tatt med ekte dansk gjestmildhet i mot av Bent og Anna Skånvad, en sommerdag som var så varm at det synes helt opplagt å dyrke druer. Jeg mener, hva ellers? Og ettersom jeg var blant jyder på Jylland, gikk vi ikke bort til vinstokkene, men ble stående og prate om løst og fast. Om været. Om det kommende folketingsvalget. Personlig klødde jeg etter å komme i gang med mitt neste eventyr i den danske fjellverden.
Bukkebjerg har, ikke lenger overraskende for noen av oss, selskap med andre vinprodusenter blant danske fjelltopper; så som Højlandsvin i Ry, med utsikt til både Julsø og Himmelbjerget. Stundom holder Tove og Kennith Broberg vingården åpen, så forhør deg i tilfelle på turistkontoret i Ry, spør etter Marianne eller Lisbeth og hils fra meg.
Bukkebjerg ligger deilig i le, sørvendt, og består av en salig blanding av friland og drivhus med vinstokker, en gammel godsvogn samt noe som kan minne om et lite, hvitt hus i Sienna. Jeg grep meg i å lure på hvordan godsvognen kom opp hit, for det er elleve kilometer til nærmeste jernbanestasjon. Midt i science-fictionlandskapet ruslet Bent og fortalte om store og små ting. At han var utdannet gartner. At de første forsøkene var heller mislykket, men at det gikk bedre da han flyttet inn i drivhuset. At han produserte uten etiketter de første årene. At han bruker roser som indikator på meldugg. At han bruker mange druetyper, og blander dem gjerne på måter som ikke nødvendigvis er god latin. At noen av dem er orion, merzling, himrod, rondo og boskop glory. At «Danske vinavlere» har langt over tusen medlemmer, men at ingen av dem kan leve av å dyrke vin. Ennå. At han som pensjonist ikke kan aktivt selge vin uten å bli trykket i ytelsene fra staten, men at han kan selge til sånne som meg, som finner fram hit på egen hånd. At Danmark regnes for å ha klima for musserende viner. At «enhver knold» kan lage hvitvin, og at det er rødvinen prestisjen er knyttet til. At danskene gjerne betaler mer for en rødvin enn en hvitvin. At de beste danske vinene koster fra 200 kroner og at det vil gå mange år før tilbudet kan holde følge med etterspørselen. Og at jeg kan få en «forsmak» på danske viner ved å kjøpe en tysk rødvin laget på Rondo.
Og naturligvis fikk jeg smake på den ene etter den andre, sittende og skue utover det bølgende, danske fjellandskap. Jo, det var absolutt deilig å være norsk i Danmark. Det var muligens bare noe jeg innbilte meg, men var luften tynnere er oppe? Eller kunne det skyldtes vinen?
