15. oktober 2025: Svorske tilstander

Uttrykket svenske tilstander brukes for å beskrive en opplevd økning i kriminalitet, spesielt voldskriminalitet, gjengproblematikk eller sosiale utfordringer knyttet til innvandring, som noen, særlig høyresiden i norsk politikk, mener ligner situasjonen i Sverige. Begrepet har blitt populært i debatter for å peke på frykt for at Norge kan utvikle seg i samme retning som nabolandet vårt. Utviklingen i Norge er ikke mye å skrive hjem om, men det er signifikante forskjeller mellom landene. Eksempelvis har Sverige fortsatt adel og større forskjell på topp og bunn. Les hele innlegget...

1. oktober 2025: Skal vi like gjerne droppe nullvisjonen?

I det siste har jeg begynt å tenke på dette med nullvisjonen, altså at målet skal være null drepte eller hardt skadde i trafikken. Ikke minst utgjør motorsyklister en uforholdsmessig høy andel av de omkomne, selv om Norge er et av de sikreste landene i Europa å være trafikant. Det hjelper likevel ikke, jeg tviler på om vi noensinne vil nå null.

Ved utgangen av august nådde vi tjueto drepte motorsyklister ifølge Trygg Trafikk, og 81 trafikanter til sammen. For hver drepte får vi dessuten 6 hardt skadde. Etter å ha reist rundt på Østlandet og besøkt forskjellige bygdetun denne sommeren, har det gått opp for meg hvorfor vi aldri kommer til å nå nullvisjonen.  Les hele innlegget...

17. september 2025: De intellektuelles ketsjup

Jeg hører at voksne mennesker visstnok skal ha blitt oppgitt over at ungene deres liker ketsjup på maten, og vil at de skal slutte å drukne måltidene i denne røde tomatguffa. Snart blir det vel like politisk ukorrekt å bruke ketsjup som det er å røyke, hvis disse matsnobbene får det som de vil. Men alvorlig talt, når ungene har blitt servert rødt skvip på spruteflaske fra de kunne holde i en skje, kan ikke de voksne klage, verken på unger eller ketsjup. Det er helt og holdent deres egen feil, men ketsjup er uansett en av tidenes største, gastronomiske suksesser. Problemet er at voksne kjøper den billigste ketsjupen og ikke bryr seg om kvalitet. Når vann, sukker og fargestoff er de billigste ingrediensene, blir resultatet deretter. Les hele innlegget...

3. september 2025: Sett politikerne ut på anbud!

Det nærmer seg stortingsvalg og det er vanskeligere enn noen gang å vite hvem som skal få stemmeseddelen. Partiene blir likere og likere, de stjeler hverandres saker og synspunkter med begge hender. Det eneste som skiller dem, er innpakningspapiret. Rødt, gult, grønt eller blått papir gjør liten forskjell på innholdet.

Arbeiderpartiet og Høyre er to alen av samme stykke, og hvis det er noe partiene har felles, så er det at de sitter med sugerør i statskassa og har ordnet seg på måter vi andre ikke engang tør drømme om uten å havne i arresten. I debattene snakker de dannet sammen de første to minuttene, deretter gyver de løs på hverandre, snakker så stygt de kan om motstanderne mens de forherliger seg selv og sine ideer. Jeg orker ikke mer. Det er likevel det samme hvem som vinner valget, for på Stortinget er de enige om det meste – så vi har ikke mange måte å protestere på. Jeg har hatt stemmerett i 51 år, og for første gang har jeg besluttet å stemme blankt. Jeg finner ikke ett parti som fortjener min stemme. Hvis vi er mange nok som stemmer blankt, så kanskje en og annen politiker våkner. Skjønt jeg har mine tvil om det, også. Les hele innlegget...

20. august 2025: …men noen stor forfatter blir han aldri

Tor Åge Bringsværd gikk ut av tiden 4. august. Han var vår største eventyrforteller siden Asbjørnsen og Moe, og vi har alle blitt fattigere, nå som han er borte. Jeg tror hver og én av oss kan fortelle når vi møtte Tor Åges forfatterskap første gang, om det var romskipet Marco Polo, Jørgen Moes vei 13, sjøormen Ruffen, Helmer & Sigurdson, Karsten og Petra, kaptein Puma, trollet Tambar eller en av de mange vandrerne han skrev om.

Jeg for min del har fulgt Tor Åges forfatterskap siden han debuterte sammen med Jon Bing i novellesamlingen «Rundt solen i ring» i 1968 og har noen hyllemetere av bøkene hans. Da jeg skulle skrive litterær særoppgave på Teisen gymnas i 1972, orket jeg ikke tanken på å skrive om de samme, gamle traverne vi alltid ble tvunget til å tolke og skrive om. Andre kunne like dem så mye de bare ville, men jeg savnet å se framover, tenke utenfor boksen og ikke leve under det tungsinnet vi hadde arvet gjennom generasjoner. Jeg hadde lest George Orwells «1984», Aldous Huxleys «Vidunderlige nye verden» og Karin Boyes «Kallocain», men ingenting kunne måle seg med Bing og Bringsværd. Les hele innlegget...