Harald Halvorsens vei ble oppkalt etter telefonmontør Harald Halvorsen i 1954, men hvem var han egentlig? For det kan ikke ha vært nok å være telefonmontør for å få en vei oppkalt etter seg?
Telefonmontøren Harald Halvorsen
Harald Halvorsen ble født 13. september 1877. Foreldrene Halvor Kristiansen (1838-1904) og Anne Kristine Olsdatter (1836-1913) var et par år tidligere kommet til Aker fra Høland. Faren var tømmermann og fikk arbeid med å føre opp en rekke arbeiderboliger i Oslos nærhet. Harald Halvorsen kom til å bli boende i Østre Aker hele sitt liv, den lengste tiden i huset Haugan i Teisenveien 12. Han begynte å jobbe som fyrstikkarbeider allerede i niårsalderen, fra 1886 til 1894 og fortsatte ved Elektrisk Bureau fra 1894 til 1898 da han begynte ved Kristiania Telefonanlegg. Han utdannet seg som montør og virket som telefonkontrollør fra 1911 og hadde samtidig stilling som lærer i praktiske telefonfag ved Rikstelegrafens skole.
Kommunepolitikeren Harald Halvorsen
Harald Halvorsen viste tidlig han sine interesser og evner når det gjaldt det sosiale og politiske liv. Alt i 1904, 27 år gammel, ble han valgt inn i Akers herredstyre da han stilte til valg på en avholdsliste. Senere kom han i mange år til å representere Arbeiderpartiet både i herredstyret og i Akers formannskap [fra 1914 til 1931]. Han deltok med iver og interesse for å løse mange av de store og viktige sakene som angikk hans egen kommune. Han var en ivrig forkjemper for tannpleien. Fra 1911 var han medlem av en komite som skulle sørge for dekning av kommunens kraftbehov og sikring av ressurser for framtiden. Det var under denne komiteen at kraftverkene i Glomma ble knyttet til Aker og Kristianias forsyning og fallrettighetene i Hemsilvassdraget ble ervervet.
Da Akersbanene ble opprettet i 1917, var Harald Halvorsen med helt fra starten. I 1919 ble han formann i komiteen som sto for byggingen av den første middelskolen i Østre Aker. I 1929 ble det nedsatt en komite som skulle behandle utsmykking av Østre Aker kirke. Også der var Harald Halvorsen selvskreven medlem og gjorde en stor innsats for oppgraderingen av kirkegården.
I Aker kommune innehadde han en rekke forskjellige verv. Han var forlikskommisær, medlem av skolestyret, flere komiteer og utvalg og byutvidelseskomiteen.
Stortingspolitikeren Harald Halvorsen
Det var ikke bare i kommunepolitikken han var aktiv. Fra 1922 helt til krigsutbruddet 1940 var han stortingsmann som representant for Arbeiderpartiet. Ved Stortingsvalget i 1921 ble han valgt inn som sjette representant i Akershus for det som den gang het Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, NSA. Under første verdenskrig ble Det norske Arbeiderparti kraftig radikalisert og meldte seg i 1919 inn i Den 3. Kommunistiske Internasjonale. NSA ble etablert av utbrytere som mente at radikaliseringen var gått for langt og ville heller jobbe for sosialisme innenfor parlamentariske rammer, og ikke revolusjonære. Ved valget i 1921 mistet DNA 10 % av stemmene, mens NSA fikk 9 %. I årene som fulgte hardnet striden i Det norske Arbeiderparti til, blant annet da en fraksjon i partiet ville melde partiet ut av Komintern. Det endte med ytterligere en splittelse der mindretallet som ønsket fortsatt kominternmedlemskap etablerte Norges Kommunistiske Parti i 1923. Splittelsen medførte i sin tur en moderering av motsetningene i og med at Det norske Arbeiderparti gikk mot høyre. I 1927 slo NSA og DNA seg så sammen. Etter at Harald Halvorsen hadde sittet på Stortinget i to perioder for NSA, representerte han Arbeiderpartiet i fire perioder, helt fram til annen verdenskrig.
Også i den sammenheng var han medlem av et utall av komiteer og utvalg. Han var blant annet formann i Stortingets Post-, telegraf- og kystfartskomite, medlem av Jernbanekomiteen, Vei- og jernbanekomiteen og Finans- og tollkomiteen. Dessuten var han medlem av en rekke spesialkomiteer, så som Den forberedende fullmaktskomité, Den store budsjettkomiteen, Fullmaktskomiteen og Valgkomiteen.
Harald Halvorsen var dessuten medlem av Arbeiderpartiets fylkesstyre i Akershus, formann for Akershus sosialdemokratiske arbeiderparti fra 1921 til 1927 og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre fra 1927 til 1930.
Sitat Harald Halvorsen
Alle innleggene til Harald Halvorsen er å finne på Stortinget, men denne avisen har for få sider til å ta med dem alle. Flesteparten av dem er knyttet til ulike budsjettforhandlinger, men enkelte har fortsatt gyldighet, om enn i en litt annen kontekst enn den gang han holdt dem.
Tatt i betrakting av at han kom inn i politikken på en avholdsliste, kan det være kuriøst å sitere fra et innlegg fra 11. august 1925 i Lagtinget om Lov om omsætningsavgift av kulsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer: Jeg hadde ikke tænkt at forlange ordet i denne debat; men det var en bemerkning av hr. Flakstad som gjorde, at jeg gjerne vilde si et par ord. Han sa, at dette var et offer til forbudshumbugen i vort land. Jeg er ikke enig i de skatter som foreslaaes her, verken seltersskatten eller restaurantskatten; men jeg vil likeovenfor hr. Flakstad, naar han taler om, at dette er et offer til forbudshumbugen, at det forekommer mig, at hr. Flakstad ikke har set dypt nok i dette spørsmaal, for verre humbug kan vel ikke eksistere, end at en regjering fremkommer med forslag om at tjene 33 millioner paa brændevinshandel – verre humbug har jeg aldri set, end at man skal balansere statens utgiftsbudget ved hjælp av indtægter som kommer ind ved salg av brændevin. Det syn tror jeg ogsaa stort set det norske folk har – enten man er enig i restaurantskatten eller ikke, det er en sak for sig; men at man skal balansere statens budget ved at ta avgift paa brændevin, det gaar over min forstand og langt inn i prestens.»
16. januar 1926 var det forhandlinger i Odelstinget om Lov om motorvogner, der fartsgrenser blant annet ble diskutert. Her sa Harald Halvorsen blant annet: «Jeg for mitt vedkommende mener, at en maksimalhastighet på 35 km. utenfor tett bebyggede og bymessig bebyggede strøk er for lav, at maksimalhastigheten gjerne kunde vært satt til 40 km. Jeg tror, at de, som har kjørt noget på veien – jeg for min del kan ikke kjøre bil, men har iallfall kjørt med bil – er opmerksom på, at den grense, 35 km, blir temmelig ofte overskredet, og jeg mener, at der ikke er nogensomhelst fare på de veier, som er rette og flate, om kjørehastigheten kunde gå op til 40 km.»
Om fartsgrensen ble satt til 35 eller 40 kilometer, spilte tydeligvis liten rolle, for 14. juni 1934 holder han en interpellasjon angående råkjøringen: «Når jeg har fremsatt denne interpellasjon, er jeg helt klar over at det spørsmål som jeg her har reist, dessverre ikke gjelder noget nytt eller noget ukjent fenomen her i vårt land. Vi blir jo daglig på en nokså sørgelig måte minnet om dette med råkjøringen. Vi kan ikke si det mangler noget på at vår presse er opmerksom på det samme spørsmål, for vi ser jo så å si daglig at avisene uttaler sig temmelig skarpt mot dette. Hvis man snakker mann og mann imellem om denne sak, får man høre kun én mening: Fordømmelse over den brutalitet og råskap som gir sig utslag i den måte hvorpå enkelte mennesker kjører på veiene omtrent som om de ikke skulde ha vett og forstand. Men spørsmålet er: Hvordan skal vi kunne finne botemidler for iallfall i nogen grad å kunne innskrenke den råskapen?» Ordene kan ha samme gyldighet i dag, hvis vi tenker på elsparkesyklene.
Minnetale for Harald Halvorsen
Ved krigsutbruddet fulgte han konge og regjering på flukten nordover i landet. Det viste seg at han i den anledning fikk god bruk for sine ferdigheter som telefonmontør. Det var jo stadig problemer med telefonsambandet, og her kunne Halvorsen hjelpe til. Men han kom hjem som en syk mann fra denne lange og vanskelige ferden, ble aldri frisk igjen og døde 9. desember 1943.
14. juni 1945 ble det holdt korte minnetaler over Stortingets falne under krigen. Presidentens minnetale over Harald Halvorsen lød: «Harald Halvorsen, representant for Akershus siden 1922, formann i Stortingets post- og telegrafkomité. Alle tingets medlemmer vil minnes ham, hans arbeidsomhet, hans påpasselige iver i alle de saker som han var satt til å røkte med full tillit fra sine velgere og sitt parti som han gjorde en stor innsats for i alle de mange tillitsverv han fylte.»
Kilder:
Norsk senter for forskningsdata
Oslo Byleksikon
Store norske leksikon
Stortinget
