Det stunder mot valg på en ny amerikansk president, og jeg blir sikkert ikke den eneste som skal sitte oppe den natten for å se hva fremtiden har planlagt for oss de neste fire årene. Jeg skal ikke stikke under stol at hver gang jeg Donald Trump viser seg på fjernsynet, tenker jeg på president Comacho i filmen «Idiocracy» fra 2006.
Handlingen i filmen finner sted i 2505 og filmens antagonist Jon Bowers er en knapt nok middels intelligent soldat som har blitt med på et nedfrysningseksperiment som gikk galt, det vil si at budsjettnedskjæringer førte til at frysetanken ble stuet bort og først åpnet fem hundre år senere. Da har Bowers plutselig blitt det mest intelligente mennesket på planeten. Hvordan? Vel, de dumme formerer seg raskere enn de smarte. De smarte venter på riktig partner, riktig tidspunkt og så går tiden, men de dumme knapt nok tenker seg om. Slik blir verdens befolkning i gjennomsnitt dummere og dummere. Bowers er førstemann som består intelligenstesten, som inneholder kun ett spørsmål: «Hvis du har én bøtte med tre liter vann, og en annen bøtte med fire liter vann, hvor mange bøtter har du da?» Comoacho er følgelig president for den dummeste befolkningen verden har sett, og selv om filmen er hysterisk morsom, er den en åpenbar beskrivelse av USA.
