Jeg husker ikke når jeg opplevde min første tryllekunstner, men jeg tror det var på borettslagets juletrefest. Jeg var flatt imponert over at han klarte å trekke ut det kortet jeg hadde skjøvet inn i kortstokken, for jeg skjønte ikke at den besto bare av spar-åttere. Jeg husker også at han skulle klippe i stykker slipset til én av de voksne og så sette det sammen igjen. Det var ikke bare spennende, det var rett og slett skummelt. Ville han klare det? Naturligvis gjorde han ikke det. Det var først mange år senere jeg skjønte det var avtalt spill og at det var et gammelt, slitt slips som eieren var mer enn glad for å bli kvitt.