Da jeg gikk på folkeskolen, var lesestoff vanskeligere tilgjengelig enn det er i dag. Biblioteket var for eksempel åpent bare tre dager i uken, tirsdag, torsdag og lørdag, og vi fikk bare lov til å låne to bøker om gangen. Derfor var det kanskje ikke så rart at en lesehest som meg grep alle andre sjanser også til å lese når de bød seg.
En av bøkene jeg hadde stor sans for, var Mosebøkene i Det gamle testamentet. En mer spennende historiefortelling kan du lete lenge etter, og det det slo både Davy Crockett, indianerbøker og Hardyguttene. Bibelen fikk vi bare utlevert i kristendomstimene, derfor måtte jeg sniklese foran i boken mens alle de andre i klassen holdt på lenger bak, i det mye kjedeligere Nye testamentet. Jeg hadde ikke lest veldig lenge før jeg ble oppslukt av historiefortellingen og glemte alt rundt meg, kristendomstimen og læreren inkludert. Jeg husker ikke helt hvor langt jeg var kommet da jeg bråvåknet av at læreren slo håndflaten hardt i pulten så jeg skvatt himmelhøyt og han brølte: «SITTER DU HER OG LESER BIBELEN, GUTT?» Ja, jeg måtte innrømme at jeg gjorde det og at jeg ikke trodde det var ulovlig å lese Bibelen i en kristendomstime, men der hadde jeg tydeligvis tatt feil. Hvordan skulle det gå hvis alle i klassen leste i Bibelen helt frivillig, liksom? Ja, si det, du.