Tiden går så fort, at jeg nesten går surr i den, men sommeren 2020 flyttet barnehagen ut av Teisen gård og siden har bygningen stått til forfall. Snart har det gått fem år, uten at gården har fått vedlikehold eller omtanke av noe slag. Alle som eier et hus eller en hytte, vet at hvis vi ikke vedlikeholder bygningene, vil resultatet være mer enn synlig på fem år. At Teisen gård er fredet, spiller ingen rolle. Det følger ikke penger med fredning. Riksantikvaren er blakk. Byantikvaren er blakk. Det er heller ikke sånn at det mangler på forslag til videre bruk av stedet, men disse ideene faller for døve ører. Hvilket har fått meg til å lure på hva som kan være den egentlige grunnen til at bydelen og kommunen lar gården forfalle?
Stikkord: Groruddalen
22. januar 2025: Den lille forskjelllen
Det stunder mot valgkamp, og snart skal vi løpes ned av politikere som vil innbille oss at det er forskjell mellom høyre- og venstresiden, mellom en Arbeiderpartiledet og en Høyre eller FrP-ledet regjering. Det er ikke sant.
Kampen i Norge handler ikke om høyre eller venstre, men om topp og bunn. Vi har en elite som skor seg skruppelløst på samfunnets midler. Med oljepengene har det sneket seg inn en byråkratisk elite som lever av offentlige penger i stor skala, og gjør statsministeren til en fattiglapp – selv om han tjener 1.945.000 kroner.
11. desember 2024: Men rådhus ska’rem ha!
Jeg har en fortid i næringslivet, og har jobbet med alt fra Norges minste bedrifter til noen av de aller største. En ting jeg har forundret meg over at mange mangler evnen til å lære av andres erfaringer. De fleste tror at den tabben som har skjedd hos andre, aldri vil skje hos dem. Jeg tenker på det bedrifter har en tendens til å gjøre når det går bra: De bygger nytt administrasjonsbygg. Ikke fabrikk, eller hva det er de tjener pengene sine på. Tanken på å forbedre eller utvide fabrikken, den som er hjertet i bedriften og sørger for at blodet pumpes rundt og legemet er friskt, er fraværende. Nye kontorer skal det være, selv om kontorene i realiteten mest er en utgiftspost, og når tallene skifter fra svart til rødt, er det fabrikken som er problemet. Ikke administrasjonsbygningen. Da begynner tiltakene for å kutte kostnader eller effektivisere fabrikken og produksjonsflyten, mens kontoristene sitter trygt og varmt på kontorene sine og tvinner tommeltotter. Og dermed er den negative spiralen i gang.
16. oktober 2024: Nå er det slutt på gamle tider …
Musikalsk var det en lidelse å vokse opp på sekstitallet, i hvert fall hvis vi ville høre popmusikk på NRK. Der fikk vi «Ti i skuddet» på fredager og et par låter i «Ønskekonserten» på mandager – ellers husker jeg tiåret som preget av trekkspill og hardingfele avbrutt av salmesang og instruksjoner om alt fra potetkoking til symptomer på hjerteinfarkt. Ikke rart de fleste av oss heller lyttet til Radio Luxemburg på mellombølgen eller svenske P3 på FM-båndet. «Svensktoppen» var et av de hotteste programmene, og de sendte populærmusikk en times tid – sammenhengende! Sånt var uhørt i NRK, og så var det Rolv Wesenlund som i en sketsj fra et fengsel ble spurt om de bare hadde NRK og han svarte at «Ja, det er en del av straffen.»
2. oktober 2024:
Elbilister på vestkanten får lov til å kjøre i kollektivfeltet på lørdager og søndager. Her på østkanten må vi fortsatt sitte i kø, men så er det da også noen som er likere enn andre.
5. juni 2024: Opp av skuffen?
På Høyenhall skole er støyen så utålelig at de ikke kan ha vinduene åpne, selv på de aller varmeste dagene er de lukket og mangelen på oksygen er til å ta og føle på. Elevenes konsentrasjonsevne synker som en stein og læringsutbyttet blir deretter.
Manglerudtunnelen vil gi minst 50 000 innbyggere i Oslo bedre luft, mindre støy og tryggere skolevei. I over tretti år har Bryn miljøforum langs E6 Oslo Øst kjempet for prosjektet, som har hatt navn «Operasjon Solside» fordi det er her kveldssola skinner. Underveis har statsråder, politikere, byråder, ordførere og byråkrater blitt invitert til å ta problemet i øyensyn, og vi har møtt forståelse og alle slags motargumenter. Statens vegvesen står for det mest originale, da en saksbehandler i et tidlig møte uttrykte sin motstand fordi «bilistene hadde krav på dagslys». I slike situasjoner kjentes det tungt å kjempe for en sak, for vi kunne ikke ta hodet til vedkommende og dunke det i bordet – selv om lysten var der. Men hvis bilistene skal ha krav på godene, bør de også ha krav på ulempene, for eksempel støy. De burde kjøre med alle vinduene åpne, slik at støyen kommer inn i bilen? Eller hva? Det ville ikke vært annet enn rettferdig. Heldigvis har diskusjonen bare hatt få avsporinger av denne typen.
24. april 2024: Fyll Groruddalen med flere biler!
Er det noe vi har mer enn nok av, så er det det biler i alle størrelser, former og farger. Groruddalen er preget av tre monstrøse hovedveier som går på langs. Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6, som til sammen har seksten kjørefelter eller mer. To ganger i døgnet er trafikken så tett at den knapt nok flytter seg, og hvis det skjer et uhell eller det kommet et snøfnugg, et det bom stopp. Denne trafikken bidrar til å skape dårlige bomiljøer for tusenvis av innbyggere, med støy, støv og annen dritt.
10. april 2024: Tar du den, så tar du den
I forrige uke kom nyheten om at kraftledningene i Bærum og Oslo vest skal graves ned, og at monstermastene ikke lenger skal synes fra villaene og terrasseleilighetene. Kampen mot monstermastene startet da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2021 besluttet å fornye høyspentkablene og slenge opp 38 meter høye master gjennom Hamang og Smestad.
Tettheten av advokater med møterett for Høyesterett og folk høyt oppe i systemet som kjenner det fra innsiden er stor på den siden av byen, så det er ikke det minste rart at NVE møtte motstand, fikk søksmål til frokost, lunsj og middag og at det umiddelbart ble opprettet en Facebookgruppe som het «Nei til monstermaster i tettbygde strøk». Tettbygde strøk betyr i dette tilfelle Bærum og Oslo vest. Og i forrige uke fikk den korte kampen sin avslutning ved at regjeringen besluttet nedgraving av kablene. Tre års kamp er knapt nok oppvarming på østsiden av byen, der for eksempel bystyret lovet lokk over E6 ved Lindeberg allerede på midten av syttitallet, altså for femti år siden, men har det skjedd noe av den grunn? Neida. Vi kan ikke få alt vi peker på, sier de, som om vi noensinne har fått noe av det vi pekt på. Men vestkantavisene omtalte kampen som «en lang klagesak» ettersom klageinstansen Olje- og energidepartementet hadde hatt saken til behandling i hele to år. Tenk det! To år! Lang klagesak, du liksom.
27. mars 2024: Teisenskarvet
Det var ingen som merket at det kom, trolig dukket det opp om natten, da alle sov. Lydløst, som nysnø dalte det ned og da vi vaklet ut om morgenen, trøtte i trynet, lite lystne på å jobbe og kaffetørste som rakker’n, sto fjellet der som om det alltid skulle ha stått der. Like selvfølgelig som Dovre.
Der hvor vi før hadde Teisenparken strakte fjellet seg mot himmelen, gjennom skyene. All grus og småstein det var dekket med ga det umiddelbart navnet Teisenskarvet, det strakte seg så langt øyet kunne se, i alle retninger. Et ekte skarv, et nakent fjell der det vokste knapt annet enn lav og små gresstuster, til å begynne med. Det var som om fjellet nylig hadde blitt skapt.
13. mars 2024: Groruddalen trenger en egen bygdeliste
De siste ukenes skriving om bompengesjokket har med all mulig tydelighet vist at byens politikere ikke bryr seg om Groruddalen. Senest fredag 8. mars sto Arbeiderpartiet fram og sa at de ville ikke love noe annet enn litt pussing på Trondheimsveien i Oslopakke 3, fordi det ikke finnes penger. Det er tull. Pengene finnes, men de går til E18. Så hvorfor ikke sette opp en E18-bom på Høvik, slik at alle de som kjører der kan betale øremerkede penger til den veien de kjører på – og så kan Groruddalen beholde sin rettmessige del av pengene?