En vinterdag i 2013 ringte telefonen min, og en stemme forklarte at det var Hjalmar Kielland i den andre enden. Jeg visste selvfølgelig hvem han var, for jeg hadde abonnert på avisen i årevis, fått omtale fra området og hadde til og med skrevet et par refleksjoner på oppfordring. Dette gangen lurte han på om jeg kunne tenke meg å skrive fast for avisen? Om jeg ville ha en egen helside annenhver onsdag der jeg kunne skrive litt om ditt og litt om datt? En slags kronikk? Og hvis det fungerte ut året kunne jeg få fortsette? Om jeg kunne tenke på det?Les hele innlegget...
Det er egentlig ingen som tror på spøkelser, fordi alle vet at det bare er overtro og innbilning. Likevel sitter vi spente foran fjernsynet og følger med på Åndenes makt. Likevel bruker vi tusenvis av kroner for å kle oss ut som spøkelser på halloween. En engelsk undersøkelse viser at 58 prosent av innbyggerne tror Sherlock Holmes faktisk har levd, mens 23 prosent tror Churchill er en oppdiktet myte. Et spøkelse, muligens.
Spøkelset på Teisen gård
Det er velkjent, i det minste blant foreldre som har hatt barn på Teisen gård barnehage, at det finnes et spøkelse der. Alle som bor i området rundt Teisen gård har hørt rykter om at det spøker på gården, og noen kan fortelle at kommunen leide inn en djevleutdriver på slutten av nittitallet for å bli kvitt spøkelset. Bydel Alna skal ha avvist dette, mens andre igjen forteller at dette skjedde i hovedbygningen på Tveten gård, for der skal det også finnes et spøkelse. Eller gjenferd. Hvem vet.Les hele innlegget...
Ull, en av æsene og sønn av Sif og Odin, var en sterk kjempe og en eldgammel fruktbarhets- og veidegud, skiløper og bueskytter. Ull-vin betyr «Ulls naturlige, grønne eng», men Ull kan også bety «den skinnende, herlige og lysende». Mulighetene er flere, men det er kanskje forståelig at en gud valgte denne lyse boplassen på toppen ovenfor Hovin? Muligens har hovet vært det stedet hvor folk tilba Ull. Navnet går igjen i nordisk saga, og finnes igjen på steder som Ullensaker, Ullensvang, Ullevaal og Ullern. Han var en populær gud, med andre ord.Les hele innlegget...
Møteplassen på Teisen, en telefonkiosk med plass til tre gode venner. Litt trekkfullt. Ta med egen kaffe.
Det snakkes så mye om økende ulikheter i samfunnet og at vi må utjevne forskjellene i større grad enn vi klarer. Arbeiderpartiet sier at «økende ulikhet er grunnleggende urettferdig og kan bidra til å undergrave det norske samfunnets største fortrinn: et velorganisert og tillitsbasert samfunn med like muligheter for alle». Det er, som kjent, ofte forskjell på liv og lære.
Den gangen Norge var gode i fotball og deltok i EM, fikk Norges fotballforbund en bunke penger som skulle brukes til å anlegge kunstgressbaner i Groruddalen. Bydelsutvalget fant ingen grunn til å melde Brynbanen på konkurransen om pengene, så hadde det ikke vært for at beboerne var bedre til å kjenne sin besøkelsestid, hadde vi hatt den gamle grusbanen ennå. Sandstorm i solskinn og ti centimeter vann i regnvær. Les hele innlegget...
Så vidt jeg kan forstå, er bilen i Oslo blitt like uønsket som brunsneglene. Det vil si, Oslo har ikke noe imot pengene bilene bringer inn, med bompenger, beboerparkering og parkeringsavgifter. Aller helst ville Oslo kanskje hatt alle veggene mot syd, det vil si bli kvitt bilene og beholdt inntektene. Men bildeling derimot, det er visstnok helt i orden. Her rakner logikken for meg.
Aller først – bildeling høres ut som om et antall personer har spleiset på en bil, og så betaler de etter bruken. Bildeling er unektelig et fyndord som bringer tankene hen på snille venner og naboer som deler på godene til fordel for samfunnets beste. Litt sånn at Einar Gerhardsen ville vært stolt av dem, men slik er bildeling ikke i virkeligheten.Les hele innlegget...
Det er så mye snakk om penger for tiden. Ikke minst fordi stat og kommune bærer ryggen skakk på inntekter fra strømsalg og drivstoffavgifter og pengebingene deres eser ut som gjærdeiger og må skjøtes på i både høyden, bredden og høyden nesten daglig. Stat og kommune vasser i penger til godt over navet.
Foto: Norges Bank.
Det er kanskje derfor staten hadde råd til å la Nordøyane nord for Ålesund få landets dyreste fastlandsforbindelse, det dyreste stykke vei vi har kostet på oss noensinne. 5,6 milliarder blanke kroner har den kostet, pluss minus, fordelt på 2700 beboere. Det gir en investering på 2.074.074 kroner per innbygger. En familie på fire vil dermed bli påspandert 8.296.296 kroner for litt vei. Det foreløpige resultatet er at 6 % av innbyggerne, 162 stykker, har stukket av gårde. Ser vi en smule ironisk på det, har samfunnet betalt 34.567.901 kroner for at hver enkelt av dem skulle kunne pakke flyttelasset og få det med seg i én håndvending. De pengene kunne vært brukt på en smartere måte, spør du meg. Problemet til folk på Nordøyane var at de måtte ta et par ferjer for å komme til Ålesund, men det har de altså ikke funnet seg i. De har nå fått i både pose, sekk og veske og ransel. Flotte veier, frisk luft, ingen forurensing eller støy, men mye natur. I motsetning til folk i Groruddalen, er jeg fristet til å si, for jeg tror mange av oss kunne tenke oss en kort ferjetur på vei hjem, der vi kan stå ved rekka og spise svele og drikke kaffe mens vi trekker inn den deilige havlufta, og ikke eksos og svevestøv.Les hele innlegget...
Det har blitt tydelig at vestkanten strir med stadig dårligere råd og utbredt pengemangel. Bærum er blitt kommunenorges fillefrans, og det er jo strengt tatt en skam for landet. Jeg vil derfor ta til orde for en kronerulling slik at fattiglappene på vestkanten kan få litt leveligere og romsligere kår. Vi her i Groruddalen har jo nok av alt og er vant til å tenke på våre medmennesker. Vi har lang og god tradisjon i å forsake stort og smått slik at andre kan få det bedre.
Vi trenger ikke gå lenger tilbake i tid enn til 2013 da de nye ladestasjonene skulle fordeles i byen. Hele 517 stykker skulle plasseres, men vi trengte oss ikke på, vi i Groruddalen. Vi maste ikke for å komme først i køen. Vi gjorde ikke det. Vi nøyde oss med 2 stykker vi, slik at bydel Frogner kunne få 186 og ytterligere 64 året etter. Det er klart, når fattigfransene ikke hadde råd til å reise med kollektivtransport, men måtte nøye seg med elektriske Teslaer, var vi nødt til å trå til. Du vet jo hvor dyrt det er å reise med trikken, så det er ikke rart de måtte ty til Teslaene. Problemet er at det ikke var nok. Vestkanten er fortsatt en slum. Vi er nødt til å gjøre mer for dem. Derfor kronerulling.Les hele innlegget...
Twitter er et sosialt nettverk og et såkalt mikrobloggverktøy. Det gir brukerne muligheten til å sende og lese korte meldinger, kjent som tweets. Tweets var opprinnelig kjennetegnet av at meldingene bare kunne inneholde 140 tegn, hvilket gjorde at du måtte skjerpe deg skikkelig for å få sagt noe genialt. Senere ble tegntaket øket til 280 i 2017, men de beste tweetene er vanligvis mye kortere enn det.
Konge av Groruddalen ville helst ikke la seg fotografere,men aksepterte å fremstå i silhuett. Alt for Groruddalen!
Twitter ble introdusert på markedet i juli 2006, og selv har jeg holdt på med det siden februar 2009. Det var på den tiden alle skulle blogge og hvis du ikke var blogger, så var du liksom ikke noe. Og aller helst skulle du rosablogge. Her kunne kidsa lese hva rosabloggerne syntes om den nye tyggisen med jordbærsmak i forhold ti den gamle med appelsinsmak, om de siste botoxtriksa og andre fullstendig meningsløse ting. Sånt som at et plagg er oppbrukt etter at du har hatt det på deg to-tre ganger. Blogging var likevel interessant når det ble fylt med skikkelig innhold, og selv om jeg godt kunne tenke meg å skrive en blogg, ville det ta for mye tid. Jeg hadde tross alt en jobb å passe. Det var ennå få ferdige maler å kjøpe, og det krevde tross alt, mye tekst og mange bilder. Selv om du skulle teste tyggis med jordbærsmak.Les hele innlegget...
Enkelte har tatt uttrykket «det skal bli andre boller» altfor bokstavelig når butikker, kiosker og bensinstasjoner flommer over av sjokoladeboller som knapt noen vil ha.
Sjokoladebolle til venstre, rosinbolle til høyre. Eller, kanskje det er omvendt? Nesten umulig å se forskjell.
Jeg innrømmer like gjerne først som sist at rosinboller er min favoritt når vi snakker om kaker eller gjærbakst. Sant å si foretrekker jeg rosinboller framfor det meste annet, selv ikke verdens beste vafler kan måle seg med skikkelig gode rosinboller.
Det er ikke fordi jeg ikke har forsøkt. Jeg har spist min andel vafler til inntekt for gode saker på Brynbanen, Grefsenbanen og en rekke andre idrettsarenaer, loppemarkeder, 17. mai-arrangementer, bokkafeer og mye annet landet rundt. Både med og uten jordbærsyltetøy. Jeg har testet ut pølse i vaffel på Melløs stadion i Moss og det var neppe noe galt med noen av delene, men rosinbolle var det ikke. Pølse i vaffel er forresten en svensk oppfinnelse fra 1950-tallet, fra den vesle kommunen Mellerud i Västra Götalands län i Dalsland. De er knapt fire tusen innbyggere, men har altså klart å påvirke hele beitet av mossinger med sin våflekorv. Jeg har også forsøkt å spise kaker titt og ofte. Jeg forsyner meg pliktskyldigs hver gang noen serverer meg, det være seg på møter, konfirmasjoner, bryllup eller hva det skal være. Likevel ser jeg meg rundt for å finne rosinboller. Jeg har spist kaker på Danmarks eldste og Nordens beste konditori, La Glace i København. Det ble grunnlagt 8. oktober 1870 og drives i dag av sjette generasjon konditorer. Jeg har eksempelvis smakt deres Danmarkskage som består av rabarbra, jordbær, mascarpone og mandelbunn og som koster skjorta bare for et lite stykke. Det var ikke vondt, absolutt ikke, men rosinbolle kunne jeg neppe kalle det.Les hele innlegget...
