Hver gang jeg holder foredrag om danske fjell, pleier jeg å spørre publikum om hva som er Danmarks høyeste punkt. Da svarer de nesten uten unntak Himmelbjerget. En gang var det riktig, og en gang var Himmelbjerget også Europas høyeste fjell, selv om det naturligvis aldri har vært noen av delene.
La oss like gjerne begynne på Europatoppen. I 1843 utkom boka Bidrag til kundskab om de danske Provindsers nærværende Tilstand i oeconomisk Henseende av geolog og senere bestyrer i den chilenske nasjonalbanken Jørgen Christian Schythe. Ingen typisk bestselgertittel, kan vi vel slå fast. I boka heter det: «Det mærkeligste Punkt i dette Herred er dog ubestrideligt Himmelbjerget, der danner Rye Sogns nordlige Udfald mod Juul Sø. Ligesom allerede dets Navn vækker en uklar Forestilling om en betydelig højde, saaledes finder man ogsaa denne behørigt forfoldiget i ældre og nyere Skrifter. Jonge angiver den til ikke mindre end 3000 Favne, 18 000 Fod. Ifølge heraf fik Danmark Æren af at besidde Europas højeste punkt inden sine Grænser, thi Montblanc i Schweiz, der ellers anses for det højeste Bjerg i Europa, er kun 14 500 Fod.» Eller for å gjøre det om til noen mer forståelige tall, Himmelbjerget målte angivelig 5649 meter over havet mens Mont Blanc bare målte 4550 meter. Ja, selveste Elbrus med alle sine isbreer ville vært 7 meter lavere enn Himmelbjerget.
Senere har det vist seg at høydeangivelsen skyldtes en trykkfeil, men det forandrer ikke det faktum at på et gitt tidspunkt gikk det et antall mennesker omkring i Europa og trodde at Himmelbjerget var verdensdelens høyeste fjell. Akkurat som det i dag går en masse nordmenn omkring og tror at Himmelbjerget er Danmarks høyeste fjell.
Geologisk sett er Himmelbjerget ikke engang et bjerg, for selv om det reiser seg aldri så høyt over havoverflaten, forblir det ikke annet enn en del av dalsiden, gravet ut av smeltevannet etter siste istid. I motsetning til et ekte bjerg, som har sider på alle fire kanter, har Himmelbjerget bare sider på tre kanter. Det er i geologisk forstand en falsk bakke, men jeg kan love deg at den kjennes ganske så ekte ut når du bestiger toppen slik det skal gjøres; fra Julsø etter å ha reist fra Silkeborg med Hjejlen, verdens eldste hjulbåt.
Uansett, Himmelbjerget ble sannsynligvis Danmarks høyeste punkt i kraft av sitt navn. Himmel! Bjerg! Og enda bedre blir det på engelsk; The Skye Mountain! Bladet Corsaren trykket i 1844 en artikkel som het «Rejse til Himmelbjerget og derfra til Haderslev.» Her heter det: «De fleste Kjøbenhavnere troe, at et Bjerg omtrent ser du som en Høstak paa en Eng: Man kommer gaaende, seer Bjerget, giver et lille Løb og er paa Toppen. Men et Bjerg, og navnlig Himmelbjerget, er et helt Landskab, der høiner sig, der er Skove og Søer, og visse Kunstforstandige har derfor foreslaaet at kalde Himmelbjerget det jydske Schweiz eller De jydske Karpather.»
Men i 1847 tok Generalstaben med seg tommestokken og andre måleinstrumenter og gikk ut i det danske landskapet for å fastsette høyder, bredder og lengder. De kom ganske fort til at Himmelbjerget målte 147,30 meter over havet, mens Ejer Bavnehøj målte 170,95 meter. Vi feirer i år med andre ord 170-årsjubileumet for detroniseringen av Himmelbjerget som Danmarks høyeste punkt, et jubileum som hadde gått i glemmeboken, om det ikke var for denne Onsdagspihlsen. Likevel, 170 år etter 1847, går de fleste fortsatt rundt og tror at Himmelbjerget er høyest.
Hvordan kan det ha seg? Vel, vi har rett og slett lært det på skolen. Vi kan begynne med Landkunna for folkeksulen av rektor C W Ludvig Horn, utgitt i 1898-1909 på Cappelen forlag i et samlet opplag på 248 000 bøker: «Danmark er eit laagland, reint motsett av vaart eige land. Det finst ikkje fjell, høgste punkten er knapt 200 meter yver havet.» Kombiner dette med et kart der Himmelbjerget er eneste avmerkete høydepunkt, og du har lagt grunnlaget for en varig misforståelse. I Geografisk lesebok av Holmsen og Wiborg som ble utgitt på Gyldendal forlag i 1926 heter det: «Like ved Juls-sjøen ligger Himmelbjerget, hvor den høieste toppen er 162 meter høi.» Ettersom Himmelbjerget var den eneste toppen som ble omtalt, var det bare naturlig at lærere og dermed også elevene la sammen 2 og 2 og fikk 4. Den gang som nå lot lærebokforfattere seg gjerne inspirere av hverandre, uten nødvendigvis å kontrollene informasjonen de bragte videre. Således kan du lese følgende i Erling A Bakkes Europa utenfor Norge som ble utgitt på Cappelen i 1964: «Danmark er et flatt land. Halvdelen rekker ikke 20 m over havet. Himmelbjerget når 162 m over havflaten.» Hvor høyden 162 meter kom fra, vet trolig bare forfatterne selv. Og i Bjørnhaug og de Flons Land og folk for fjerde skoleår som ble utgitt på Aschehoug i 1964 hevdes det: «Og nå vil vi ta en tur i høyden, i hvert fall så høyt det er mulig å komme i Danmark. Ejer Bavnehøj og Himmelbjerget er de to høyeste kollene i Danmark. Begge er under 200 meter høye.» Også her var det bare å legge sammen 2 og 2 og få 4. Men feilene er også av nyere dato; VG hadde Himmelbjerget som høyeste punkt i juni 2003 og Sporveisbussene i 2004.
Så da er det kanskje ikke så rart at generasjoner av nordmenn fortsatt tror at Himmelbjerget er høyest. Vi har lært det, og respekten for autoriteter har tradisjonelt alltid vært stor. Hvis en lærer sa noe, så var det sant selv om det ikke var sant. Oppfatningen er med andre ord sterkt rotfestet i det norske folk.
Skal da Himmelbjerget fratas all ære og alle rekorder? Skal ingen heder og verdighet komme det til gode? Ikke én eneste laurbærkrans pryde dets skuldre? Jo, fortvil ikke: Fjellet står ikke ribbet tilbake, for ingen steder i Danmark skal det være lenger ned til grunnvann enn på Himmelbjerget. Hele 127 meter nedover må du bore for å treffe på vann, og denne antakelig uslåelige rekord er behørig dokumentert i borerapport nummer 87.452 fra 1. januar 1965, utført av den gang Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøkelse.
Hvilken plass har Himmelbjerget på listen, da? Vel, først må jeg få poengtere at den toppen alle omtaler som Himmelbjerget og der det berømte utsiktstårnet til minne om kong Frederik 7. står, slett ikke heter Himmelbjerget. Den heter Kollen. Selve Himmelbjerget ligger litt lenger unna dalsiden, men jeg skal ikke rippe ytterligere opp i denne misforståelsen. Det vi alle kaller Himmelbjerget er nummer 7 på listen, det høyeste punktet i Danmark ligger for øvrig i Ejer Bjerge og heter Møllehøj. Du finner toppen like ved avkjøring 54 på E 45, omtrent midt på Jylland, og er et fantastisk sted å ta en pause på ved til Legoland.
Onsdagspihlsen er tilbake 9. august. Ha en riktig god sommer!
