19. februar 2020: Kanopadling på Gudenåen

Jeg deltok en gang på en internasjonal konferanse som ble avsluttet med en middag for delegater med ektefeller. Ved desserten ble plutselig båt et samtaleemne. Det skulle snart vise seg at den ene delegaten hadde større båt enn den andre, og der den ene delegaten hadde dørhåndtak av det klareste krystall, hadde den andre dørhåndtak av det pureste gull.

Det er ikke noe stress på Gudenåen. Fartsgrense på 3 knop.

Konkurransen var til å ta og føle på. Jeg hadde av naturlige årsaker med vilje vært taus under oppmålingen av båtlengder og tellingen av antall dekk. «Now, Roger, do you own a boat?» spurte kona til den belgiske delegaten. «Sorry,» svarte jeg. «All I got is a canoe.» Kvinnene rundt bordet ble først tause, deretter ble de blanke i øynene og så for seg romantiske padleturer i måneskinn, primitive kokkekunster ved leirbålet og dempet gitarmusikk. Glemt var yachter med gullhåndtak og helikopterdekk, for en kano var selveste trumfesset! Delegater som hadde brent av millioner ble sittende og måpe, grønne av misunnelse. Jeg måtte klype meg i armen. Les hele innlegget...

5. juli 2017: En gang var Himmelbjerget Europas høyeste fjell

Hver gang jeg holder foredrag om danske fjell, pleier jeg å spørre publikum om hva som er Danmarks høyeste punkt. Da svarer de nesten uten unntak Himmelbjerget. En gang var det riktig, og en gang var Himmelbjerget også Europas høyeste fjell, selv om det naturligvis aldri har vært noen av delene.

La oss like gjerne begynne på Europatoppen. I 1843 utkom boka Bidrag til kundskab om de danske Provindsers nærværende Tilstand i oeconomisk Henseende av geolog og senere bestyrer i den chilenske nasjonalbanken Jørgen Christian Schythe. Ingen typisk bestselgertittel, kan vi vel slå fast. I boka heter det: «Det mærkeligste Punkt i dette Herred er dog ubestrideligt Himmelbjerget, der danner Rye Sogns nordlige Udfald mod Juul Sø. Ligesom allerede dets Navn vækker en uklar Forestilling om en betydelig højde, saaledes finder man ogsaa denne behørigt forfoldiget i ældre og nyere Skrifter. Jonge angiver den til ikke mindre end 3000 Favne, 18 000 Fod. Ifølge heraf fik Danmark Æren af at besidde Europas højeste punkt inden sine Grænser, thi Montblanc i Schweiz, der ellers anses for det højeste Bjerg i Europa, er kun 14 500 Fod.» Eller for å gjøre det om til noen mer forståelige tall, Himmelbjerget målte angivelig 5649 meter over havet mens Mont Blanc bare målte 4550 meter. Ja, selveste Elbrus med alle sine isbreer ville vært 7 meter lavere enn Himmelbjerget.

Senere har det vist seg at høydeangivelsen skyldtes en trykkfeil, men det forandrer ikke det faktum at på et gitt tidspunkt gikk det et antall mennesker omkring i Europa og trodde at Himmelbjerget var verdensdelens høyeste fjell. Akkurat som det i dag går en masse nordmenn omkring og tror at Himmelbjerget er Danmarks høyeste fjell.

Geologisk sett er Himmelbjerget ikke engang et bjerg, for selv om det reiser seg aldri så høyt over havoverflaten, forblir det ikke annet enn en del av dalsiden, gravet ut av smeltevannet etter siste istid. I motsetning til et ekte bjerg, som har sider på alle fire kanter, har Himmelbjerget bare sider på tre kanter. Det er i geologisk forstand en falsk bakke, men jeg kan love deg at den kjennes ganske så ekte ut når du bestiger toppen slik det skal gjøres; fra Julsø etter å ha reist fra Silkeborg med Hjejlen, verdens eldste hjulbåt.

Uansett, Himmelbjerget ble sannsynligvis Danmarks høyeste punkt i kraft av sitt navn. Himmel! Bjerg! Og enda bedre blir det på engelsk; The Skye Mountain! Bladet Corsaren trykket i 1844 en artikkel som het «Rejse til Himmelbjerget og derfra til Haderslev.» Her heter det: «De fleste Kjøbenhavnere troe, at et Bjerg omtrent ser du som en Høstak paa en Eng: Man kommer gaaende, seer Bjerget, giver et lille Løb og er paa Toppen. Men et Bjerg, og navnlig Himmelbjerget, er et helt Landskab, der høiner sig, der er Skove og Søer, og visse Kunstforstandige har derfor foreslaaet at kalde Himmelbjerget det jydske Schweiz eller De jydske Karpather.»

Men i 1847 tok Generalstaben med seg tommestokken og andre måleinstrumenter og gikk ut i det danske landskapet for å fastsette høyder, bredder og lengder. De kom ganske fort til at Himmelbjerget målte 147,30 meter over havet, mens Ejer Bavnehøj målte 170,95 meter. Vi feirer i år med andre ord 170-årsjubileumet for detroniseringen av Himmelbjerget som Danmarks høyeste punkt, et jubileum som hadde gått i glemmeboken, om det ikke var for denne Onsdagspihlsen. Likevel, 170 år etter 1847, går de fleste fortsatt rundt og tror at Himmelbjerget er høyest.

Hvordan kan det ha seg? Vel, vi har rett og slett lært det på skolen. Vi kan begynne med Landkunna for folkeksulen av rektor C W Ludvig Horn, utgitt i 1898-1909 på Cappelen forlag i et samlet opplag på 248 000 bøker: «Danmark er eit laagland, reint motsett av vaart eige land. Det finst ikkje fjell, høgste punkten er knapt 200 meter yver havet.» Kombiner dette med et kart der Himmelbjerget er eneste avmerkete høydepunkt, og du har lagt grunnlaget for en varig misforståelse. I Geografisk lesebok av Holmsen og Wiborg som ble utgitt på Gyldendal forlag i 1926 heter det: «Like ved Juls-sjøen ligger Himmelbjerget, hvor den høieste toppen er 162 meter høi.» Ettersom Himmelbjerget var den eneste toppen som ble omtalt, var det bare naturlig at lærere og dermed også elevene la sammen 2 og 2 og fikk 4. Den gang som nå lot lærebokforfattere seg gjerne inspirere av hverandre, uten nødvendigvis å kontrollene informasjonen de bragte videre. Således kan du lese følgende i Erling A Bakkes Europa utenfor Norge som ble utgitt på Cappelen i 1964: «Danmark er et flatt land. Halvdelen rekker ikke 20 m over havet. Himmelbjerget når 162 m over havflaten.» Hvor høyden 162 meter kom fra, vet trolig bare forfatterne selv. Og i Bjørnhaug og de Flons Land og folk for fjerde skoleår som ble utgitt på Aschehoug i 1964 hevdes det: «Og nå vil vi ta en tur i høyden, i hvert fall så høyt det er mulig å komme i Danmark. Ejer Bavnehøj og Himmelbjerget er de to høyeste kollene i Danmark. Begge er under 200 meter høye.» Også her var det bare å legge sammen 2 og 2 og få 4. Men feilene er også av nyere dato; VG hadde Himmelbjerget som høyeste punkt i juni 2003 og Sporveisbussene i 2004.

Så da er det kanskje ikke så rart at generasjoner av nordmenn fortsatt tror at Himmelbjerget er høyest. Vi har lært det, og respekten for autoriteter har tradisjonelt alltid vært stor. Hvis en lærer sa noe, så var det sant selv om det ikke var sant. Oppfatningen er med andre ord sterkt rotfestet i det norske folk.

Skal da Himmelbjerget fratas all ære og alle rekorder? Skal ingen heder og verdighet komme det til gode? Ikke én eneste laurbærkrans pryde dets skuldre? Jo, fortvil ikke: Fjellet står ikke ribbet tilbake, for ingen steder i Danmark skal det være lenger ned til grunnvann enn på Himmelbjerget. Hele 127 meter nedover må du bore for å treffe på vann, og denne antakelig uslåelige rekord er behørig dokumentert i borerapport nummer 87.452 fra 1. januar 1965, utført av den gang Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøkelse.

Hvilken plass har Himmelbjerget på listen, da? Vel, først må jeg få poengtere at den toppen alle omtaler som Himmelbjerget og der det berømte utsiktstårnet til minne om kong Frederik 7. står, slett ikke heter Himmelbjerget. Den heter Kollen. Selve Himmelbjerget ligger litt lenger unna dalsiden, men jeg skal ikke rippe ytterligere opp i denne misforståelsen. Det vi alle kaller Himmelbjerget er nummer 7 på listen, det høyeste punktet i Danmark ligger for øvrig i Ejer Bjerge og heter Møllehøj. Du finner toppen like ved avkjøring 54 på E 45, omtrent midt på Jylland, og er et fantastisk sted å ta en pause på ved til Legoland.

Onsdagspihlsen er tilbake 9. august. Ha en riktig god sommer!

 

22. oktober 2014: I Norge, akkurat som i Danmark, renner vannet nedover

Jeg tror ikke det er så mange som vet at Gudenå er Danmarks lengste elv, 158 kilometer lang. Den begynner sin reise til havet ved Tinnet Krat vest for Horsens, renner nordover gjennom Himmelbjergsjøene og munner ut i Kattegat en mil øst for Randers.

Av Himmelbjergsjøene er det Mossø den først renner ut i, og en gang før 1172 grunnla benediktinerordenen et munkekloster her, Voer Kloster. Plasseringen var ikke på noen måte tilfeldig. Stedet lå øde til – vel, det gjør det på en måte fortsatt – jordbrukslandskapet var rikt og variert, Gudenåen ga ferskvann og Mossø var stinn av fisk.

Det eneste problemet var at Gudenå slynget seg i sirlige meandersvinger under den åsen som i dag heter Sukkertoppen, 108 meter over havet. Og disse svingene var i veien for en effektiv utnyttelse av arealet til landbruk, men munkene visste råd. De tok spadene sine fatt og håndgravde en tretten hundre meter lang kanal helt inntil åsen og fikk på den måten ledet elven unna samtidig som jordbruksarealet ble betydelig øket.

De var så geniale at de til og med regnet ut hvor lang kanalen måtte være for å gi et tilfredsstillende stort vannfall ved utløpet til Mossø, der de anla en mølle. Stedet heter fortsatt Klostermølle og helt fram til 1974 har det vært en eller annen form for industri her. Senest et tresliperi med produksjon av papp.

Det er litt over åtte hundre år siden Klosterkanalen ble anlagt, og vannet renner fortsatt nedover uten å gjøre noe stort nummer av det. Klart det er flom av og til og tørke andre ganger, men Danmarks største elv gjør ikke noe vesen ut av det. Den bare renner langs samme trestokkene i kanalveggene i dag som den gang og er ikke til bryderi for noen.

Hva kan vi lære av det?

Det aller viktigste vi kan lære av de gamle benediktinermunkene er at vann renner nedover. Så kan vi lære at det er smart å være lat, selv om det helt sikkert var et slit å grave tretten hundre meter kanal for håndkraft. Men da kanalen omsider lå der rant elven pyntelig ned til møllen i århundre etter århundre og ga etterlengtet kraft til nyttige og nødvendige oppgaver.

Her hjemme har vi fått det for oss at vann renner oppover. Alnabruterminalen trenger mer plass og da kommer en gjenåpning av Alneelva i konflikt med arealbehovet. For å skape en illusjon av at elva gjenåpnes skal vi pumpe vannet opp til en nyanlagt dam på et høyere nivå på Alfasetmorenen, for deretter å la det renne tilbake i motsatt retning. Bård Folke Fredriksen innrømmer at det ikke er ideelt å pumpe Alnaelva, og akkurat det er det vanskelig å være uenig med ham i.

Et alternativt forslag har vært å gjenåpne elva gjennom den såkalte NRF-tomta, men dette har blitt skrinlagt fordi det – etter sigende – er miljøfiendtlig. Det vil kreve ett hundre tusen lastebillass å fjerne jordmassene har noen regnet ut. Jeg er usikker på hvordan munkene i Voer Kloster regnet, men hvis de regnet på samme måte, ville de helt sikkert ikke ha gravd den kanalen for å flytte Gudenåen. Trolig regnet de på en annen måte. Trolig var de i stand til å tenke framover i tid og kom fram til at bestrebelsene var bryet verdt. For hvis vi fordeler innsatsen over åtte hundre år, blir det ikke så veldig store bestrebelser per år. Og, ikke å forglemme, Gudenåen kommer til å renne i sitt nye løp i minst åtte hundre år til, så det er vel grunn til å se på investeringen i et par tusen års perspektiv. Minst.

Hva om vi tar denne tankegangen med oss til Alna og Alnabruterminalen? På den ene siden kan vi kjøre bort ett hundre tusen lass med jord og dermed få en løsning som er holdbar til, la oss for eksempel si år 3535. Uten særlig vedlikehold, ettersom vannet også i Norge renner nedover av seg selv. Men det synes Oslos politikere altså er en dårlig løsning.

Da mye heller velge en «smartere» løsning, nemlig å pumpe vannet oppover.

Jeg er ingen pumpe-ekspert, men jeg vil anta at den pumpa kommer til å gå i stykker uhorvelig mange ganger før år 3535. Jeg har til gode å se et akkumulert vedlikeholdsbudsjett for de neste hundre, enn si tusen år. Dessuten kommer den til å bli nedslitt og må byttes en uhorvelig mange ganger også. Hvis vi sier hver pumpe holder i 25 år, må den byttes ut hele 60 ganger fram mot år 3535. Jeg vet ikke hva 60 sånne pumper koster, men det er sikkert en hel del. Det kommer til å bli noen artige budsjettforhandlinger i århundrene som kommer. Jeg er heller ingen miljø-ekspert, men jeg er overbevist om at strømforbruket til pumpeløsningen kommer til å overgå fraktingen av jordlassene uhorvelig mange ganger før år 3535. Og hvem vet hva som skjer med strømprisene om noen hundre år? At byrådet mener frakting av masse er miljømessig uheldig, beviser bare hvor kortsiktig de tenker. Knapt nok så langt nesa rekker. Jeg er heller ingen ekspert i subtraksjon, men når en flytting av Alna er stipulert til 100 millioner kroner og en pumpeløsning til 215 millioner kroner, ser det ut for meg til at det er 115 millioner kroner å spare. I hvert fall slik jeg lærte å regne på folkeskolen. Men det er jo så mange år siden jeg gikk på folkeskolen, så de har kanskje begynt å regne subtraksjon på en annen måte i dag.

Og hvis vi tenker litt framover, ikke nødvendigvis til år 3535, men til et tidspunkt der ingen av oss som lever i dag lever lenger. La oss si år 2525. Om 511 år. Da kommer den pumpa til å gå i stykker for gudene måtte vite hvilken gang, og folk i Oslo kommer til å spørre seg selv; hvem var de idiotene som vedtok at elva skulle pumpes oppover? Forsto de ikke at vann renner nedover helt av seg selv? Hadde de ikke hørt om tyngdekraften? Kunne de ikke lært av benediktinermunkene på Voer i Danmark?

Og heldigvis vil ingen av oss være der til å måtte svare for oss.

Bildet: Dette er Gudenå i Kloster Kanal.Legg merke til vannet. Det renner helt av seg selv, uten hjelp fra pumpe.