21. september 2023: Har vi mistet hodet i Groruddalen?

Jeg pleier å sitte opp valgnatta, så lenge jeg orker. Noen ganger er det til lyse morgen, andre ganger gir jeg meg tidligere, det kommer gjerne an på hvor spennende det er. I år holdt jeg ut til tretiden, men tendensen var mer enn tydelig nok til å konkludere og krype til køys. Jeg tenker da ikke på hvilke partier som fikk våre stemmer, men på valgdeltakelsen.

I Groruddalen var valgdeltakelsen latterlig dårlig. Bydel Stovner ligger på bunnen, med 48,5 % deltakelse, deretter følger bydel Alna med 49,8 %, bydel Grorud med 50,9 % og på toppen bydel Bjerke med 56,3 %. Det gir Groruddalen samlet en valgdeltakelse på 51,3 %. Det er ikke mye å skrive hjem om, for det betyr at halvparten valgte Sofapartiet, og du som valgte sofapartiet kan ikke klage på noen ting de neste fire årene. Ikke noe som helst, for du har fraskrevet deg retten til det. Du må bare finne deg i alt som skjer de neste fire årene, tygge det i deg og smile til omgivelsene. Les hele innlegget...

4. september 2019: Den natten jeg drømte jeg var sanndrømt

Muligens er jeg i overkant politisk engasjert når jeg drømmer om kommunevalg, men saken er i hvert fall den, at jeg natt til 20. juni i fjor drømte at jeg skulle stemme ved kommunevalget og hadde kommet meg ned til valglokalet på Bryn skole hvor jeg ble stående i avlukket og tvile på hva jeg skulle gjøre.

Foto: Oslo kommune/Sturlason

Jeg kikket meg rundt i alle hyllene, og kom til at jeg hadde 21 valgmuligheter. Det eneste partiet som ikke stilte liste, så vidt jeg kunne se, var Sofapartiet. Likevel kunne det hende de ble størst, men Sofapartiet har jeg aldri stemt på, akkurat som Kristelig Folkeparti. Men hvilket parti skulle jeg velge? FrP? Nei, de var jo i ferd med å ramle under sperregrensen selv om det ikke er noen sperregrense ved kommunevalg, så det ville nok være en bortkastet stemme. Senterpartiet? Nei, jeg kunne ikke slippe en gjeng ulvehatere løs i marka. Arbeiderpartiet eller Høyre? To alen av samme stykke. Det var som å ha bestemt seg for hvilken bil jeg skulle kjøpe, og så lure jeg på om jeg skulle ta den i blått eller rødt? Umulig å velge. Alliansen? Månen var en gul ost. Folkeaksjonen Nei til mer bompenger? Den gjengen hadde jo bare ett punkt på partiprogrammet, og til og med der hadde de tunnelsyn. In your dreams. Venstre? Ikke etter at de gikk inn for proffboksing, det vil si systematisk og lovlig produksjon av hjerneskader. De har mer enn nok å gjøre på sykehusene som de har. Piratpartiet? Nei, jeg fant ikke kaptein Sabeltann på lista. Selvstendighetspartiet? Nei, de fikk klare seg alene. Miljøpartiet de grønne? Ja, kanskje det? Det var et parti jeg ikke hadde stemt på før, og kunne være en artig forandring, drømte jeg. Så jeg plukket med meg stemmeseddelen og tasset bort til valgurnen og la den oppi. Borgerplikten var utført. Les hele innlegget...

16. januar 2019: Ironisk Folkeparti stiller til kommunevalg i 2019!

Det er ikke til å stikke under stol: Norsk politikk preges av knusktørre gubber som knirker fram sine enda tørrere budskap, testosteronfylte broilere som aldri har gjort et annet enn å skryte av egen fortreffelighet eller kaklende intrigemakere som sykemelder seg ved første tegn til motstand. Norsk politikk trenger fornyelse, og det er nettopp den fornyelsen Ironisk Folkeparti (IFP) skal stå for.

Ironisk Folkeparti har hentet inspirasjon fra filosofene Platon og Sokrates som begge er opphavet til ironien, hvilket beviser at partiet ledes av kulturelle og intellektuelle personer og at det følgelig må være noe i det vi sier. I daglig språkbruk er ironi å tilkjennegi vår mening ved å uttale det stikk motsatte av hva vi mener, men på en slik måte at vår sanne mening skinner igjennom. Takhøyden er ikke tilstrekkelig i den eksisterende partifloraen, derfor vil Ironisk Folkeparti fylle en viktig rolle. Nemlig som den politiske narr. På bakgrunn av dette har vi i partiet utviklet et slagord: «Ironisk Folkeparti lover ingenting, men vi holder det til punkt og prikke.» Et slagord som, i motsetning til de øvrige partiers floskler, i det minste er mulig å holde.

Ironisk Folkeparti er tilhengere av kommunesammenslåing og vil arbeide for at Oslo blir slått sammen med kommuner som kan tilføre byen andre verdier. Vi går inn for at Oslo blir slått sammen med Meland kommune i Hordaland, Verdal kommune i Trøndelag og Ballangen kommune i Nordland; slik at vi får tak i kraftpengene til Meland, lottoflaksen til Verdal og kan legge alle upopulære etater og foretak til Ballangen, for eksempel Posten, Skatteetaten og NAV ettersom dette ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Vi tror også at beboerne i Meland, Verdal og Ballangen vil være positive til sammenslåingen, ettersom de omsider vil få minst én kaffebar.
Navnet på den nye kommunen skal være «Osloball» og Osloball kommune skal ha en hvit «o» på hvit bakgrunn som kommunevåpen, hvilket gjør det helt unødvendig å forhåndstrykke visittkort eller andre kommunale papirer. Hvite ark gjør nytten.

Selv om vi i Ironisk Folkeparti ikke vil love noe som helst, er vi naturligvis opptatt av en rekke saker som vi vil fremme når vi blir valgt inn i bystyret. For syklistene vil vi kjempe for utforbakker i alle retninger, alltid medvind på sykkelveiene og lovfestet forkjørsrett på rødt lys. Vi vil også påby at fotgjengere må bruke hjelm og ringeklokke, slik at de kan varsle syklistene når de kommer gående.

Til gjengjeld vil vi øke prisene på kollektivtransport, ettersom de andre politiske partiene mener vi ikke kan ha gratis kollektivtransport fordi vi har råd til å betale for å reise med kollektivstransport. Vel, hvis du har råd til å betale, har du også råd til å betale mer. Derfor går vi for å fordoble prisen hvert år i løpet av neste byrådsperiode og dermed gjøre kollektivtransporten selvfinansierende.

Ironisk Folkeparti vil ha badetemperaturer på alle innsjøer og sjøbad året rundt. Det er meningsløst at hovedstaden i verdens rikeste land ikke skal ha råd til jevne og gode badetemperaturer og dermed kan vi legge til rette for en bedre folkehelse. Det vil også medføre det ikke lenger er fare for å gå gjennom isen og drukne.

Vi i Ironisk Folkeparti er ivrige tilhengere av bompenger. Vi mener at hver eneste gate i Oslo skal få egne bomstasjoner og at det er beboerne i gaten som skal bestemme hvor mye det skal koste å kjøre gjennom akkurat den gaten. Inntektene skal øremerkes tiltak i den gaten bommen står i, og slik kan vi få penger til å gjennomføre alle veiprosjektene i byen i løpet av neste periode. Hvilket beviser at det nytter å tenke utenfor boksen! På denne måten vil vi for eksempel ha finansiert Nedre Kalbakkvei på rekordtid og vi kan bygge den seksfelts motorveien beboerne ønsker og som er nødvendig for å få flyt i trafikken. Jo høyere bomsatser de setter, jo fortere kan de få motorvei. Inntektene kan også brukes til å betale bompenger andre steder.

Alnabruterminalen må bygges ytterligere ut, og plassbehovet er så enormt at det ikke nytter å bygge ut klattvis. Ironisk Folkeparti mener at arealet må mangedobles så snart som mulig, og foreslår at vi bygger i høyden. Det er ingen grunn til at en godsterminal ikke skal være like høy som andre høyhus i Oslo, derfor foreslår vi at den må bli byens høyeste hus med så mange etasjer som det måtte bli plass til innenfor. På denne måten kan godsterminalen bli et signalbygg for hele Groruddalen hvor det på toppen skal det være plass til et skikkelig stort juletre.

Kongsgården på Bygdøy vil vi gjøre om til trailerparkering og drive-in motell. Den ligger strategisk plassert i forhold til Europaveiene, og ettersom flesteparten av alle varer likevel skal til Oslo vest og Bærum, er det bare rett og rimelig at vestkanten tar sin del av trafikken. Derfor vil vi også legge den fjerde rullebanen på Gardermoen til Fornebu.

Ironisk Folkeparti vil døpe om gater og plasser i Oslo, ettersom det finnes personer som har hatt langt mer å si for byen enn de dagens gater og plasser er oppkalt etter. Eksempelvis vil vi døpe om Sigrid Undsets vei til Henry Fords gate, Parkveien til Pamela Anderssons Alle, Hallingsgate til Halloweengata og Tryms vei til Trumps vei. Dette er i tråd med den norske fasinasjonen for alt som er amerikansk, og Ironisk Folkeparti finner det helt naturlig å ta skrittet helt ut. Rikspolitisk bør Norge søke om å få bli den 51. amerikanske delstat. Ironisk Folkeparti foreslår også å nedlegge 17. mai som nasjonaldag fordi det nesten alltid er kaldt, regn, sludd og dårlig vær den dagen, og heller feire grunnloven den 4. juli, som er en langt mer populær dato å feire nasjonaldag på. Varmere vær er det også.

Videre vil vi gjøre Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch kommune i Wales til vennskapskommune og døpe om Rådhusplassen til Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogochsplassen for å vise vårt oppriktige ønske om å forstå andre kulturer. Wales er rart nok.

Ironisk Folkeparti er også opptatt av å privatisere og vi finner det naturlig å begynne på toppen. Byrådet skal settes ut på anbud, og den aktør som tilbyr lavest pris, vil få oppdraget. Noen vil være engstelige for sosial dumping, med ikke vi i Ironisk Folkeparti. Lønningene i byråd og bystyre er allerede alt for høye, så her er det store penger å hente inn. Overskuddet skal øremerkes rødvin, øl og snaps i eldreboliger.

Vårt parti er ditt parti!
Vi lover ingenting, men holder det til punkt og prikke.
Ironisk Folkeparti