Det er merkelige tier. Våren er lissom ikke som den pleier å værra, selv om snøn er gått, hvitveisene har byn’t å blomstre som dem skal og bokfinka har bygg reira sine like skjult som dem pleier.
Nei, her inne i skauen er’e meste som normalt. OK, det falt lite snø denna vinter’n, men det er ikke første gangen akkurat. Litt lite snø betyr at bekkene sildrer mindre enn dem pleier på denna tida, men det er ikke verre enn at et par gode dager med skikkelig pøsvær, så er alt på stell. Og for rådyra var’e veldig fint, de sliter alltid i snørike vintre. De første hoggorma har kikka ut, men venter nok på litt mer varme før’em skifter ham. Kråkene kommer inn fra by’n hver kveld sånn som de pleier og flyr ut igjen om mårran slik de pleier. Nei, sånn i det store og hele er alt sånn som det skal værra her inne hos oss.