I Onsdagspihlsen 9. juli 2014 skrev jeg om alle motoriserte udyr som våkner når våren kommer. Høyttrykkspylere, hekksakser, motorgressklippere, kantklippere, terrassevaskere, kompostkverner, kappsager, motorsager, slipemaskiner, vinkelslipere, spikerpistoler, bormaskiner, gjæringssager og borhammere. Men jeg glemte dem verste av dem alle. Promperne. Når våren kommer, våkner promperne til liv.
Jeg eide en gang en hardangerrød Saab 90 som jeg solgte etter seksten år, og på et eller annet tidspunkt kom det et hull i eksospotta. Eller lydpotta, som er en mer dekkende beskrivelse, for ifølge Norsk akademisk ordbok er det en komponent som motvirker sjenerende støy i eksosanlegg på motorkjøretøy med forbrenningsmotor. Hvis det var noe lydpotta hadde gjort, så var det å holde lyden inne i bilen. Men med hull hørtes det ut som om hele formel 1-sirkuset var kommet til bygda, og særlig inne i parkeringshus gjallet lyden virkelig i veggene. Følgelig var det fristende å tråkke litt ekstra på gassen samtidig som jeg sluret med clutchen, for å få mest mulig effekt ut av resonansen og likevel holde farten nede.