29. november 2023: De grådige får aldri nok

Jeg vet ikke når det begynte, men jeg innbiller meg at det var lyspærene som var først ute. Eller, ikke lyspærene som sådan, men lyspærepusherne. I gamle dager, det vil si på åttitallet og tiden før det, hadde lyspærer stort sett én av to typer sokler og kom i tre-fire ulike wattstyrker. Det fungerte greit. Vi visste alltid hva slags lyspærer vi skulle ha, og hva de kostet.

William Hope Harveys illustrasjon er fra 1894, men fortsatt like aktuell og treffende.

Men så var det noen som fant opp sparepærene, og på nittitallet og utover var det sparepærer som gjaldt. De skulle nesten ikke bruke strøm og vare i tusenvis av år, så det var et under at ikke alle lyspærefabrikkene gikk konkurs. Naturligvis varte pærene bare marginalt lenger, eller i hvert fall lenge nok til at vi hadde glemt når vi kjøpte dem og dermed ikke kunne reklamere fordi de varte kortere enn garantitiden. Det verste var imidlertid at lyspærepusherne innførte et nytt prisregime, nå som ingen visste hva en lyspære skulle koste lenger. De kunne koste 250 kroner eller 385 kroner, om det var dyrt eller billig, var umulig å si. Denne pulveriseringen har bare ført til én ting; lyspærer har blitt mye dyrere enn de noen gang har vært, og det kan de gjøre fordi ingen vet hva de skal koste. Ikke rart, når det finnes minst 1078 ulike lyspærer på markedet. Ja, jeg har holdt opptelling. Les hele innlegget...

10. august 2022: På tide med juleforberedelser!

Det er faktisk på tide å tenke på juleforberedelsene. Jeg vet at det kan høres tidlig ut, men det er ingen grunn til å vente. For hvis julekvelden kommer på deg som den kom på den berømte kjerringa, ligger du ille an. Da havner du fort i den sorte strømregningsgryta.

Vi tenker jo gjerne på jul med glede, en høytidelig anledning til å samles med familien, spise god mat, åpne pakker, senke skuldrene, lade batteriene og i det hele tatt. I min familie pleier vi å spise noe som heter langkål, en rett som kommer fra familiens opphavssted i Lena på Toten. Vi har spist langkål hver julaften så lenge jeg kan huske. Jeg for min del trenger ikke stort annet til julemiddag, bortsett fra sylteagurker og et lite glass romtemperert akevitt. Andre har andre tradisjoner, noen spiser lutefisk, noen spiser torsk, mange spiser ribbe og enkelte foretrekker visstnok pizza. Les hele innlegget...

17. november 2021: Det er alltid en strek i strømregninga

Her om dagen fikk jeg en e-post fra en person som kalte seg «Elvia». Rent instinktivt gjorde jeg meg klar til å trykke på knappen for søppelpost, for jeg kjenner ingen som heter Elvia. Jeg tenkte at dette måtte være en russisk prostituert, men akkurat idet jeg skulle slette e-posten, begynte jeg å lese hva Elvia ville.

Elvia holdt seg til en smiskende tone, og når noen snakker smiskende til meg, vet jeg at det er fordi de vil oppnå noe. Et eller annet, som de ikke egentlig vil si, men som de håper at jeg forstår av meg selv bare de har smisket nok. Elvia presenterte seg som «den som har ansvaret for strømnettet som fører strøm hjem til meg», så et dårligere navn enn Elvia skal det godt gjøres å komme opp med. «Oslo og Viken strømnett» er et navn jeg i det minste kan forstå, men så er det dette markeringsbehovet til lederne i næringslivet, da. Les hele innlegget...