3. september 2025: Sett politikerne ut på anbud!

Det nærmer seg stortingsvalg og det er vanskeligere enn noen gang å vite hvem som skal få stemmeseddelen. Partiene blir likere og likere, de stjeler hverandres saker og synspunkter med begge hender. Det eneste som skiller dem, er innpakningspapiret. Rødt, gult, grønt eller blått papir gjør liten forskjell på innholdet.

Arbeiderpartiet og Høyre er to alen av samme stykke, og hvis det er noe partiene har felles, så er det at de sitter med sugerør i statskassa og har ordnet seg på måter vi andre ikke engang tør drømme om uten å havne i arresten. I debattene snakker de dannet sammen de første to minuttene, deretter gyver de løs på hverandre, snakker så stygt de kan om motstanderne mens de forherliger seg selv og sine ideer. Jeg orker ikke mer. Det er likevel det samme hvem som vinner valget, for på Stortinget er de enige om det meste – så vi har ikke mange måte å protestere på. Jeg har hatt stemmerett i 51 år, og for første gang har jeg besluttet å stemme blankt. Jeg finner ikke ett parti som fortjener min stemme. Hvis vi er mange nok som stemmer blankt, så kanskje en og annen politiker våkner. Skjønt jeg har mine tvil om det, også. Les hele innlegget...

15. mars 2017: Planleggingskaramellene

Hvis du er bekymret for at vi ikke skal ha noe å leve av etter oljen, kan du ta det helt med ro. Jeg har funnet løsningen. Vi kan leve av å planlegge. Gro Harlem Brundtland sa at det er typisk norsk å være god, men det er feil. Det korrekte skal være at det er typisk norsk å være god til å planlegge.


Ingen er så gode til å planlegge som oss i Norge. Det er fordi vi har mer erfaring og kompetanse på området enn noen annen nasjon det er naturlig å sammenligne oss med. Ta for eksempel Operahuset i Bjørvika. Gjorde vi som danskene? De satte spaden i bakken i august 2001 etter at A P Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til Almene Formaal et drøyt år i forveien hadde donert pengene, kjøpt tomta og valgt arkitekt. Fire år senere sto Operaen ferdig og 15. Januar 2005 ble den offisielt åpnet med en real gallaforestilling. Slik gjorde ikke vi det. Vi vet at hastverk er lastverk! Allerede i 1917 begynte vi å planlegge et eget operahus i hovedstaden, men vi drøyde med det første spadetaket. På 1920-tallet gjorde vi de første forsøket på å anlegge en opera, men det ble med forsøket fordi vi innså at vi ikke hadde planlagt nok. Derfor planla vi videre og i 1946 kunne det se ut som om vi klarte å konkretisere planene. Men, nei. I stedet flyttet vi Operaen til Folketeaterbygningen i 1959 slik at den hadde et sted å være mens vi kunne planlegge hvor Operaen skulle lokaliseres. Årene gikk og etter 40 år med iherdig planlegging, mange fete konsulentfakturaer betalt av skattepengene våre og en rekke viderverdigheter og ditto politisk spill, bestemte vi omsider at Operaen skulle ligge i Bjørvika etter at den lenge skulle ligge på Vestbanetomta. Og i 2008, mer enn 90 år etter at vi begynte å planlegge, ble Operaen omsider åpnet. Det kaller jeg planlegging! Er det rart vi har blitt gode til å planlegge? Så får det ikke hjelpe at østsiden av Operaen ser ut som et parkeringshus. Det viktigste er tross alt å planlegge. Les hele innlegget...