Vi har mer eller mindre sluttet å gi hverandre julegaver i familien. Det vil si, de minste barna får, men vi voksne klarer oss fint uten. Saken er jo den at vi har det vi trenger og at vi det vi måtte trenge, kjøper vi når vi trenger det og venter ikke til jul. Og skulle noen forsøke å kjøpe noe til oss, ville det bli meningsløse ting som raggsokker til kanarifuglen.
Derfor velger vi heller et godt formål som vi gir et beløp til, og i fjor var det Kattehuset som fikk vår støtte. En gang katteelsker, alltid katteelsker. I år blir det Unicefs hjelpeaksjon for ukrainske barn som får pengene, og gudene skal vite at det vil komme godt med, slik de russiske krigsforbryterne bomber sivile mål og uskyldige mennesker. 7,5 millioner liv står i fare og situasjonen for ukrainske barn blir verre for hver dag. Barn blir drept, såret og traumatisert. Da må vi kunne fire på luksusen hjemme, selv om strømselskapene gjør sitt beste for å ødelegge julestemningen. Likevel, det er noen som har det verre enn oss, og det kan vi i hvert fall huske i jula.