Påsken er i gang, og en tradisjon som er minst like stor som påskeharen og påskeeggene, er påskekrimmen. Uten krim, ingen påske. Så enkelt er det. Men sånn har det ikke alltid vært. Det hele begynte i 1922.
I 1922 gikk to studenter og fattige hybelboere omkring i Kristiania (Oslonavnet kom i bruk 1. januar 1925) og lurte på hvordan de kunne få penger til en øl og neste husleie, slik studenter gjerne har for vane. En av disse het Nordahl Grieg, som nylig hadde fått utgitt diktsamlingen «Rundt Kap det Gode Haab» som ikke solgte stort. Diktsamlinger gjør gjerne ikke det. Nils Lie, kameraten hans, var like desperat, og var like mye på let etter noe som kunne sikre dem inntekt til de tidligere nevnte formål. Kanskje de skulle rane en bank? Eller en gullsmed? Hvem av dem som kom opp med ideen om å koke sammen en kriminalroman vet jeg ikke, men vi kan gi dem æren i fellesskap.