Mitt første møte med biblioteket, var skolebiblioteket på Oppsal. Det var åpent på tirsdager, torsdager og lørdager – for vi gikk på skolen også på lørdag. Bibber’n var en kilde til kunnskap og eventyr. Der inne fant jeg mange nye og spennende verdener med kjempeblekkspruter, skyskrapere, romkapsler, indianere, klapperslanger og undervannsbåter. Det var her jeg traff mine første helter, enten de het Nan Bobsey, Ivanhoe, John Glenn eller Davy Crockett.
Vi fikk bare lov til å låne to bøker om gangen, og det holdt lenge fordi biblioteket åpnet jo igjen om to dager! Men så hadde vi verken dataspill, fjernsyn, mobiltelefoner, internett eller annet som trakk oppmerksomheten vekk. Vi kunne konsentrere oss om bøkene og lage bildene våre selv. Vi kunne fortelle klassekameratene om overraskende eller interessante ting vi hadde lest, selv om vi ikke alltid ble trodd. Jeg hadde lest en bok om skyskrapere i New York, men da jeg fortalte om hus med hundre etasjer, ble jeg ledd ut. Hundre etasjer? Det går ikke an! For hvorfor har vi ikke sånne hus i Norge da, kanskje?