Kronikk annenhver onsdag i Akers Avis Groruddalen siden 2013. Litt snill. Litt slem. Litt morsom.
I årets siste Onsdagspihls i fjor ble finansministeren bedt om å legge ned pelsdyrnæringen. I disse dager har det blitt klart at regjeringen foreslår å la dyremishandlingen få fortsette. Kan noen stikke innom regjeringskontorene med en kalender, og minne om at det snart er 2017?
Aller først må jeg beklage at det kan virke litt overveldende med en helsides henvendelse på denne måten, men noen ganger er det nødvendig å si tydelig fra, sånn som nå.
Saken er at jeg skammer meg over Stortinget. Jeg skammer meg over handlingslammelse og passivitet og manglende evne til å følge opp egne vedtak. Tirsdag 8. desember ble det ikke flertall for å forby pelsdyroppdrett fra 2017. Det ble heller ikke flertall for å fremskynde stortingsmeldingen om pelsdyr. Og ikke ble det flertall for et forbud i 2017 etterfulgt av en femårig avviklings- og omstillingsperiode. Det eneste det ble flertall for, var å la det skure og gå sånn som i dag og la pelsdyrnæringen fortsette sin bestialske virksomhet. Til tross for at Stortinget er kjent med virkeligheten valgte forsamlingen å lukke øynene. Hvis noen tror dyremishandlingen går over av den grunn, tar de feil.
Jeg innrømmer at jeg er tilhenger av søndagsåpent. Jeg tror søndagsåpning kan gjøre livet enklere for svært mange av oss, og jeg er overbevist om det kan være et skritt i riktig retning.
Nei, jeg tenker ikke på Kiwi.
Absolutt ikke. Kiwi har jo stort sett åpent fra før jeg står opp og til etter at jeg har lagt meg, så jeg skal være bra talentløs for ikke å få handlet det jeg trenger innenfor Kiwis eksisterende åpningstider. Jeg er veldig fornøyd med åpningstidene slik de er på Kiwi, og Ingrid og de andre i min Kiwi-butikk skal få fri på søndagene.
