Da jeg skrev boka «Skihopping i Danmark» var jeg innom et forlag som jeg av høflighetsmessige hensyn ikke vil nevne navnet på, for å lodde stemningen for manuset. Jeg hadde laget en presentasjon over alle de store hoppbakkene i vårt naboland, fortalte at flere av rennene i Holtekollen i København ble reddet av norsk snø transportert med jernbane fra Kongsberg gjennom Sverige, etter et forslag fra Birger Ruud.
Forlagskonsulenten så på meg med svømmende øyne og spurte forvirret: «Hvem var Birger Ruud?» Jeg prøvde å forklare, men nådde åpenbart ikke hjem. Begrepet «Brødrene Ruud» var like ukjent, så jeg nevnte ikke Asbjørn og Sigmund. Det heter seg at vi skal kjenne vår besøkelsestid, og det var akkurat det jeg gjorde, så jeg lukket datamaskinen og takket pent for meg.