Vi liker å tro at byen vår fungerer slik den skal, det vil si etter intensjonene. I virkeligheten tror jeg det er slik at de som liksom skal bestemme, bestemmer langt mindre enn de tror de gjør. Det vil si at Bystyret innbiller seg at de bestemmer, men når det kommer til stykket, er det én eller to, kanskje tre, saksbehandlere dypt nede i byråkratiet som faktisk har det siste ord i saken.
Dette er to atskilte verdener, der den øverste, det vil si Bystyret, sikkert sukker over den langsomme saksgangen nede i Småkongedømmet, mens de i den nederste delen, nemlig Småkongedømmet, stønner over vinglete politikere som verken vet hva de vil eller skjønner hvordan ting fungerer. Derfor er det sjelden at tingene blir slik som planlagt og tilfeldighetene tar mer eller mindre over. Derfor har vi opplevd kaoset der busser ikke kommer frem i snøen og bussjåfører som ikke vil eller kan legge om til kjettinger fordi de kan bli våte på hendene.