18.september 2024: Skar’re verr’a et bilskilt?

Jeg kjøpte elektrisk sykkel i fjor høst og fikk en god avtale fordi jeg var sent ute på året. Det var bedre å gi meg en hyggelig rabatt enn å måtte la sykkelen stå på lageret vinteren over, mente butikken. Kontantstrøm er viktig for alle som driver business, så begge parter var fornøyde da jeg blippet kortet.

Trenger du et skilt? Du kan med loven i hånd snekre deg et på pappsløyden hjemme. Her har jeg laget et eksempel av et skoeskelokk. Fint, ikke sant?

Det er mange forskjeller mellom tråsykkel og elsykkel, men den største praktiske forskjellen er kanskje vekten. Der tråsykkelen min veier knappe ti kilo, veier elsykkelen mange tonn – eller det føles slik, i hvert fall. Følgelig ble takstativet ubrukelig til formålet det var tiltenkt ettersom jeg ikke har muskler nok til å få sykkelen opp dit, og jeg ble nødt til å kjøpe et nytt sykkelstativ til å feste på hengerkula for å få med meg tohjuleingen. Sånt sett var det fint at jeg hadde fått rabatt, for da fikk jeg penger til å betale sykkelstativet. Det ene drar som kjent det andre med seg. Les hele innlegget...

7. august 2024: Hvor fornuftig er kantslått?

Det er rart med det, men akkurat idet sommerferien og agurksesongen begynner, kryper slåttefolket fram fra steinene de har ligget under hele vinteren og gyver løs på beiteområdene til pollinerende insekter. Først i køen finner vi Statens vegvesen som har utallige bortforklaringer til å rasere alt botanisk mangfold de måtte komme over, og ettersom alle andre har tatt ferie, håper de naturligvis at ingen skal oppdage hva de holder på med.

De forhatte lupinene er vakrere enn noe Statens vegvesen noensinne har bygget.

Men la oss begynne med bakgrunnen. Insekter har større betydning for naturen og matproduksjon på kloden vår enn vi kan forestille oss. Bestandene av insekter går ned, også i Norge. I Norge er flere av de 18 000 artene vi kjenner rødlistet og står i fare for å bli utryddet. Insektene er tallrike og til stede i nesten alle økosystemer. Uten insekter vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen. Flere av våre viktigste jordbruksplanter og matressurser er dønn avhengig av pollinering fra insekter og derfor er insektene essensielle for en stor del av vår matforsyning. Uten insekter, knapt noen matforsyning. Jepp, uten insekter, ingen mat og vi mennesker dør ut, så enkelt er det. Vi kan ikke spise penger. Les hele innlegget...

5. juni 2024: Opp av skuffen?

På Høyenhall skole er støyen så utålelig at de ikke kan ha vinduene åpne, selv på de aller varmeste dagene er de lukket og mangelen på oksygen er til å ta og føle på. Elevenes konsentrasjonsevne synker som en stein og læringsutbyttet blir deretter. 

Manglerudtunnelen vil gi minst 50 000 innbyggere i Oslo bedre luft, mindre støy og tryggere skolevei.  I over tretti år har Bryn miljøforum langs E6 Oslo Øst kjempet for prosjektet, som har hatt navn «Operasjon Solside» fordi det er her kveldssola skinner. Underveis har statsråder, politikere, byråder, ordførere og byråkrater blitt invitert til å ta problemet i øyensyn, og vi har møtt forståelse og alle slags motargumenter. Statens vegvesen står for det mest originale, da en saksbehandler i et tidlig møte uttrykte sin motstand fordi «bilistene hadde krav på dagslys». I slike situasjoner kjentes det tungt å kjempe for en sak, for vi kunne ikke ta hodet til vedkommende og dunke det i bordet – selv om lysten var der. Men hvis bilistene skal ha krav på godene, bør de også ha krav på ulempene, for eksempel støy. De burde kjøre med alle vinduene åpne, slik at støyen kommer inn i bilen? Eller hva? Det ville ikke vært annet enn rettferdig. Heldigvis har diskusjonen bare hatt få avsporinger av denne typen. Les hele innlegget...

18. oktober 2023: Legg dritten til Groruddalen (2)

De av dere med god hukommelse vil kanskje huske Onsdagspihlsen 15. februar 2017. Den hadde tittelen «Legg dritten til Groruddalen» og tok utgangspunkt i intervjuer jeg har gjort med profilerte politikere både i Bystyret og på Stortinget. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Jeg formulerte meg ikke så direkte, men det var slik spørsmålet var å forstå. Svaret jeg fikk overrasket meg egentlig ikke: «Det er fordi dere aldri lager noe bråk.» Les hele innlegget...

13. november 2019: Groruddøler er kanonføde i klimakampen

Det nye byrådet har knapt fått satt seg sammen, før den første skandalen er et faktum. Byrådspartiene er enige om en såkalt plattform, og den er dårlig nytt for alle som bor i Groruddalen. Byrådspartiene har blitt enige om å skrote E6 Oslo Øst/Manglerudtunnelen, og heller bruke pengene på de viktige kollektivprosjektene. Det betyr samtidig farvel til halve Ulvenbyen fordi den forblir liggende i rød sone.

Omtrent slik har det sett ut i minst 25 år, og slik vil Byrådet at det skal fortsette å se ut.
Jeg beklager at internett ikke kan fremstille lukt, støv og støy,
noe som ville gitt et riktigere inntrykk av forholdene.

Støy- og luftforurensingen har vært et problem langs E6 siden før byråd for miljø- og samferdsel Lan Berg ble født. Ideen om en miljøtunnel ble lansert av Bryn Miljøforum i siste halvdel av nittitallet. Når byrådet nå svikter de titusenvis av mennesker som bor langs denne veien under påskudd av at Oslo skal bli en nullutslippsby i 2030, er det først og fremst mulig takket være en faneflukt av Arbeiderpartiet. At Miljøpartiet De Grønne er motstander av et veiprosjekt overrasker ingen, men at Raymond Johansen og hans kumpaner er så kåte på makt at de er villige til å ofre både mennesker, helse og miljø og valser over egne lokallag, kan minne om et politisk selvmordsforsøk. Les hele innlegget...

15. februar 2017: Legg dritten til Groruddalen!

Jeg har hatt gleden av å skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg også intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordførere i Norge. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Jeg formulerte meg ikke så direkte, men det var slik spørsmålet var å forstå. Svaret jeg fikk overrasket meg egentlig ikke: «Det er fordi dere aldri lager noe bråk.»

«Det er trygt å legge dritten til Groruddalen, for dere tar ikke igjen. Dere finner dere i det. Et sted må det ligge, sier dere, og biter tenna sammen. Men på vestkanten? Der kan ikke en bystyrepolitiker nyse uten at minst seksti advokater med møterett for Høyesterett sender rekommanderte brev inneholdende dårlig skjulte trusler og krav om erstatning og hint om at de kan hver eneste krinkel og krok av lovverket bedre enn kommunen. Da kryper det fram flisespikkere fra hver eneste stein og stubbe. Du vil ikke tro hvor mange flisespikkere det finnes på vestkanten og hvor gode de er til å spikke fliser. Det blir alt for mye bråk å legge dritt på vestkanten, så da velger vi minste motstands vei. Vi velger Groruddalen.»

Det finnes både stortingsrepresentanter og Bystyrerepresentanter fra Oslo, men nesten ingen av dem kommer fra Groruddalen. En enslig svale gjør ingen sommer og Jan Bøhler er heller ikke tung nok til å vippe oslobenken på Stortinget i Groruddalens favør. Selv for politikere er engasjement omvendt proporsjonalt med avstand, derfor er vestkantpolitikere mest opptatt av vestkanten. Jo nærmere egen dørstokk, jo mer engasjert blir de.

Slike ting kan vi ikke ha her hos oss, sier de. Vi kan ikke bygge boliger ved Holmenkollen, sa de, for det vil ødelegge profilen på åsen. Så laget de fotomontasjer som viste hvor stygt det ville bli og at profilen på åsen ville bli ødelagt. Bygg i Groruddalen i stedet, der har de så mye dritt fra før at det ikke spiller noen rolle om de får litt til. Der er det ingen ås å ødelegge profilen på. De tre store Tveitablokkene var opprinnelig foreslått som én eneste lang blokk, og prosjektet fikk det klingende navnet «den kinesiske mur» uansett hvor mye profilen på åsen ble ødelagt. Om ikke annet, så ble arkitekten i det minste berømt. Eller beryktet, det kommer helt an på øynene som ser. Men ingen har noen gang foreslått foreslått en kinesisk mur på Bygdøy, Montebello eller Gråkammen, og straks det dukker opp en tanke om en blokk, står beboere fram med ansiktene fulle av bekymringsrynker og sier «Det kan jo ikke bli Manhattan akkurat her heller, da.»

Det er kanskje derfor vi har fått tre parallelle motorveier gjennom Groruddalen. Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6/Strømsveien. Det er borti tjue parallelle kjørefelter til sammen! Du vil ikke tro hvor mange biler det er plass til på disse veiene, hvor mye støy og svevestøv de lager – enten de er fossilbiler eller elbiler. Men det er likevel ikke nok! Nei, da! Nå skal Groruddalen få en fjerde motorvei, åtte nye felter med åpent støyhelvete er foreslått anlagt ved foten av Tveita. I tillegg til en tofelts lokalvei. Ti nye felter skal vi få! TI FELTER! Da er vi oppe i minst tretti kjørefelter tvers gjennom et område med flere innbyggere enn Stavanger. Jeg skulle gjerne sett den suicidale politikeren som tør å foreslå å rasere Stavanger for å tvinge fram fire parallelle motorveier gjennom byen. Tvers gjennom Vålandsparken og med Breiavatnet i rør. Da hadde selv ulvejegerne fra Hedmarken reist til sørvestlandet for å redusere litt på politikerbestanden. Men i Groruddalen er det liksom greit. Fordi vi bråker ikke. Vi finner oss i det. For ett sted må jo veiene gå, liksom.

Den nye motorveien skal bli så bred at de må sprenge vekk halve Tveitaåsen, det blir så mye stein at hvert eneste lille øysamfunn i Norge kan få seg fastlandsforbindelse. Motorveien blir liggende i dagen like under Sigrid Undsets vei, og lyden bærer oppover, så på Tveita blir det garantert mange billige leiligheter etter hvert. Kanskje noe for medlemmene av Norges Døveforbund? Men trailerne må jo fram til Alnabruterminalen, og da spiller det ingen rolle om helvete bryter løs på Tveita.

Tunneler kan ikke være lenger enn fire kilometer, må vite. Tunneler som er mer enn fire kilometer lange, er fryktelig farlige. Særlig når de ligger i Groruddalen. Operatunellens samlede lengde er 15,938 kilometer, men det går greit! Statens Vegvesen har likevel funnet ut at den nye motorveien må gå i dagen, selv om gjennomsnittsmåling med radar helt sikkert vil få hastigheten ned til akkurat det vi vil.

Likevel finnes det 47 tunneler i Norge som alle er mer enn fire kilometer lange, og enda flere er på beddingen. Og det finnes 34 tunneler som er mer enn fem kilometer lange. Ja, disse siste måler faktisk 7,594 kilometer i gjennomsnitt, og så skal vi altså la en tullete regel som byråkratene har funnet opp ødelegge bomiljøet for tusenvis av mennesker? Har noen blitt fullstendig, rablende gale? Det er som å slenge en motorvei i fleisen på en tiendedel av Tromsøs befolkning med et overbærende flir og si at ett sted må jo veien gå, og da kan den like gjerne gå gjennom Tromsø sentrum. Hadde du ikke blitt kalt hæstkuk før, så vil du i hvert fall bli det da. Men i Groruddalen er det greit. At det går til helvete med Smalvollbyen, Alnaelva og friluftsområdene, spiller ingen rolle. Det er så mye dritt i Groruddalen fra før av, at litt til ikke spiller noen rolle. Navere og pakistanere og afrikanere og innfløtta trøndere og folk som liker Rune Rudberg og skiftestasjoner og transportterminaler og tyggegummiklyser og kulegriller og folk som går på bingo og toyotaer og halvspiste rosinboller og tujabusker og pudler at det spiller ingen rolle om det kommer litt dritt til.

Når vi kan bygge tunneler som er mer enn fem kilometer lange hvor som helst ellers i landet, så kan vi gjøre det i Groruddalen også. Ferdig snakka!

Egentlig er det på tide at vi begynner å bråke, vi også. Kanskje det er på tide å få den bygdelista på beina? Vi har kanskje ikke altfor mange høyesterettsadvokater eller frimurere å skilte med, men kanskje vi skal samle en gjeng, ta med oss noen tomater og neper og poteter og rødbeter slik at vi kan si det med grønnsaker? Lære litt av folk i Frankrike? Fortelle at det er nok nå? Et par råtne tomater taler sitt tydelige språk og de kan være ganske hurtigløpende når det kommer til stykket.

For ikke å snakke om egg. Nevnte jeg egg? Egg kan være veldig overtalende. Eller er det noen høyesterettsadvokater som kan tenke seg å flytte til Tveita og ta saken pro bono?

26. august 2015: Store ord og fett flesk

Hvis du roter rundt i skuffene til kommunen, vil du finne mange dokumenter som er stinne av fagre ord og løfter. De ble utformet en gang, gjerne med hjelp fra kostbare konsulentselskaper, med formål å gi inntrykk av at kommunen ville noe. Men i virkeligheten ble de bare vist fram på et møte i Byrådet eller noe, for deretter å legges ned i skuff og aldri mer se dagens lys.

Påkostet og bortkastet rapport
Ett av disse dokumentene heter «Byens trær» og er en påkostet sak med førti sider i farger, utgitt av Plan- og bygningsetaten. Den handler om hvor viktige trærne er for byen vår, men hver gang jeg går opp- eller nedover Teisenveien tenker jeg at dette dokumentet er ikke annet enn store ord og fett flesk. Det er fullt av tåkeprat fra ende til annen, for i virkeligheten mener kommunen ikke ett eneste ord av de ordene som står der. Jeg griper meg i å synes syn på den saksbehandleren som hadde ansvaret, for alt arbeidet er bortkastet. Han kunne heller gått ut, satt seg i sola og tatt en øl.

Oslo kommune har som hovedregel at det ikke skal felles store trær og at det skal gjenplantes minst ett nytt tre dersom felling er nødvendig, står det. Reinspikka sludder, kaller jeg det, men vil likevel gjenta poenget: Det skal gjenplantes minst ett nytt tre dersom felling er nødvendig.

Det er forskjell på liv og lære
I 2008 felte kommunen fem trær langs Teisenveien, og har de plantet minst ett nytt tre for hvert de felte? Å nei, du. Syv år er gått uten at en eneste byråkrat i kommunen har vurdert tanken om å plante minst fem nye trær. Teisenveien skal tydeligvis ikke få nye trær, så vi får nøye oss med de hoggestabbene som står igjen etter vandalismen. Bildet viser hvor fint og grønt ugresset som vokser ved stubbene blir. Buroten trives godt her nå, og det er jo fint for alle dem som selger allergimedisin.

Og det er forskjell på øst og vest
Da lindetrærne på Eidsvoll plass utenfor Stortinget ble felt i 2008, tok det bare noen få dager før røttene var gravet opp og nye trær plantet over hele fjøla. Da var det ikke snakk om å la plassen bli omgitt av stubber i uoverskuelig framtid. Trær skulle det være. Men så ligger ikke Stortinget på østkanten av byen, heller.

Hva skal vi med trær?
I «Byens trær» skriver kommunen at trær er bra for helsa. I forurensede områder kan bladene sanke inn 10 kg støv hvert døgn, og mange arter har vist seg å være gode svevestøvoppfangere. Så store og ærverdige som trærne i Teisenveien var, kan vi trygt gå ut fra at hvert av dem samlet opp 10 kg svevestøv hver dag. Men hvor mye svevestøv ekstra blir det i lufta i løpet av syv år når kommunen har meiet ned fem trær? Sier vi at hvert tre er virksomt i seks måneder, blir det fem trær ganger seks måneder ganger tretti dager ganger syv år. Det blir, hold deg fast, 63 tonn svevestøv! Hører dere, der oppe i kommunen, Samferdselsetaten, Bymiljøetaten eller hvem det nå er som har ansvaret for denne elendigheten? 63 tonn! Fordi dere ikke har giddet å gjøre jobben deres, har de folka som bor langs Teisenveien måtte tygge i seg tonnevis av svevestøv. Trær er bra for helsa, men det gjelder kanskje ikke på denne kanten av byen? Hovedregelen om at det ikke skal felles store trær og at det skal gjenplantes minst ett nytt tre dersom felling er nødvendig, gjelder kanskje ikke på denne siden av byen, det heller?

Noen har ikke gjort jobben sin
Men det er enda verre enn dette, for mangelen på ansvarlighet skriver seg helt tilbake til oktober 1999. Da tilbød Landbruksdepartementet gratis trær til alle bydeler som ville ha, og allerede den gangen, altså for 17 år siden (!) manglet det trær i Teisenveien. Fjellhus hageby vel oppfordret kommunen innstendig om å ta i mot. Men ville kommunen ha gratis trær? Å nei, du! Ingen skulle komme til kommunen og tro at de kunne tilby gratis trær, sånn helt uten videre. I realiteten har kommunen med andre ord sviktet sitt ansvar i 17 år! I 17 år har de stilltiende sett på de trærne som døde langs Teisenveien, og nøyd seg med å sage dem ned til stubber. Hvert enkelte tre ville i løpet av 17 år ha fanget opp mer enn 30 tonn svevestøv!

Så kan du spørre: Hvorfor planter ikke kommunen nye trær når den sager ned gamle, og når den selv påstår at trær er så innmari bra for helsa vår? Det er kanskje ikke underlig at folks gjennomsnittlige levealder er lavere på østkanten av byen, når det åpenbart ikke er grunn til å foreta så enkle helsebringende tiltak? Jeg mener, hvor vanskelig kan det være å plante et tre? I 2011 ble det felt 40 kastanjetrær i Bygdøy Allé, og du kan jo gjette om det fortsatt står stubber igjen etter dem i dag, eller om det har blitt plantet nye?

Store ord og fett flesk
Folderen «Byens trær» inneholder mange andre store ord også, slike som at «bytrær er en urban kvalitet,» «trær gir myke kontraster til byens harde flate» og at «store og gamle trær er særlig verdifulle.» Fagre ord som ikke betyr noe som helst, men som sikkert kan finnes fram når festtaler skal holdes.

Onde planer fra Statens Vegvesen
Eller kanskje det er slik at trærne ikke passer inn i framtidige planer for Teisenveien? Planer som ikke tåler dagens lys riktig ennå? En gang planla kommunen en firefelts motorvei her, og kanskje snakker noen sammen i løyndom om framtiden til Teisenveien? Konspirasjonsteoretisk, sier du? Mon tro det? I Statens Vegvesens planer for Manglerudprosjektet foreslås en ny busstrasé inn til trafikk-knutepunktet på Bryn, som skal legges i bro over E6 fra Ulvenveien og ned Teisenveien. Dette skal bli hovedruta for busser nordfra. Her skal det bli et busshelvete hvis Statens vegvesen får det som de vil. Hva som skal skje med boligene, barneskolen, barnehagene, skolehagen og sykehjemmet snakker ingen om, men det er ikke så innmari vanskelig å legge sammen to og to.

En ting er sikkert
Jeg er sikker på én ting. Den eneste måten å få plass til denne busstraseen på, er å meie ned alle trærne. Derfor vil det heller aldri bli plantet noen nye. Samme hvor mange store ord og hvor mye fett flesk vi blir servert.