Skreppa 8: Hvem var Harald Halvorsen?

Harald Halvorsens vei ble oppkalt etter telefonmontør Harald Halvorsen i 1954, men hvem var han egentlig? For det kan ikke ha vært nok å være telefonmontør for å få en vei oppkalt etter seg?

Foto: Oslo Bymuseum

Telefonmontøren Harald Halvorsen

Harald Halvorsen ble født 13. september 1877. Foreldrene Halvor Kristiansen (1838-1904) og Anne Kristine Olsdatter (1836-1913) var et par år tidligere kommet til Aker fra Høland. Faren var tømmermann og fikk arbeid med å føre opp en rekke arbeiderboliger i Oslos nærhet. Harald Halvorsen kom til å bli boende i Østre Aker hele sitt liv, den lengste tiden i huset Haugan i Teisenveien 12. Han begynte å jobbe som fyrstikkarbeider allerede i niårsalderen, fra 1886 til 1894 og fortsatte ved Elektrisk Bureau fra 1894 til 1898 da han begynte ved Kristiania Telefonanlegg. Han utdannet seg som montør og virket som telefonkontrollør fra 1911 og hadde samtidig stilling som lærer i praktiske telefonfag ved Rikstelegrafens skole. Les hele innlegget...

Skreppa 6: Helga Ramstad – en av de kvinnelige pionerene på Stortinget

Lektor Betuel Sofus Tranøy på Østre Aker middelskole fikk beskjed fra byråsjef Hallvard Bergve (1880-1928) om at «jeg tror vi har vært heldig med vaktmester. Vi har fått fru Ramstad». Akkurat det fortalte ikke Tranøy stort, for fru Ramstad var ukjent for ham, men hun skulle altså komme til å være vaktmester på skolen fra 1921, samme året hun ble enke. Østre Aker middelskole kjenner vi i dag som Teisen skole, bortsett fra at Teisen ble nedlagt som skole i 1984.

Fotograf: Ukjent. Digitalmuseum.no.

Bakgrunn
Helga Anna Augusta Ramstad ble født 8. januar 1875 i Gullan i bygda Hillestad, i Holmestrand kommune. Hun var datter av agronom Johannes Olsen Saastad (1839-1920) og Charlotte Amalie Finckenhagen (1842-1911). Hvordan hun fant veien til Oslo forteller historien ikke så mye om, men det er lov å gjette at hun dro for å søke lykken og fant den, på både den ene og andre måten. Gjetningen ville i tilfelle ikke være langt unna sannheten – hun flyttet til Østre Aker i 1898 fordi mannen hennes, Olav Ramstad, var blitt ansatt som førstebetjent i politiet. De bodde også på selve politistasjonen, først Hasle og deretter Sinsen. Hun bidro i mannens arbeid, og særlig for dem som hadde det verst og var mest ulykkelige. Hun ble oppmerksom på feil og mangler i kommunalt styre og stell og engasjerte seg i barnehjemsaken. Les hele innlegget...

23. juni 2021: Takk for ingenting

Jeg har vært arkeolog på min egen harddisk, for å finne ut når kampen for miljøprosjektet Manglerudtunnelen opprinnelig begynte. Ingen av filene jeg fant er lenger kompatible med dagens programvare, men mye tyder på at ideen ble unnfanget på første halvdel av 90-tallet. Det betyr at den nærmer seg tretti år med stormskritt, og at trafikken nødvendigvis må ha vært et problem lenge før. Odd Einar Dørum sa da vi i Bryn mijøforum møtte ham som samferdselsminister 10. august 1999 at E6 over Manglerud var Norges mest trafikkerte vei gjennom et tett befolket boligområde. Siden den gang har trafikken bare økt, blant annet fordi trafikken fra Mosseveien er flyttet hit. Les hele innlegget...

28. oktober: Konge av Groruddalen

Twitter er et sosialt nettverk og et såkalt mikrobloggverktøy. Det gir brukerne muligheten til å sende og lese korte meldinger, kjent som tweets. Tweets var opprinnelig kjennetegnet av at meldingene bare kunne inneholde 140 tegn, hvilket gjorde at du måtte skjerpe deg skikkelig for å få sagt noe genialt. Senere ble tegntaket øket til 280 i 2017, men de beste tweetene er vanligvis mye kortere enn det.

16. november 2016:

onsdagssnapsen-logo-kopi

 

 

I årets siste Onsdagspihls i fjor ble finansministeren bedt om å legge ned pelsdyrnæringen. I disse dager har det blitt klart at regjeringen foreslår å la dyremishandlingen få fortsette. Kan noen stikke innom regjeringskontorene med en kalender, og minne om at det snart er 2017?

16. desember 2015: Åpent brev til finansministeren

Aller først må jeg beklage at det kan virke litt overveldende med en helsides henvendelse på denne måten, men noen ganger er det nødvendig å si tydelig fra, sånn som nå.

Saken er at jeg skammer meg over Stortinget. Jeg skammer meg over handlingslammelse og passivitet og manglende evne til å følge opp egne vedtak. Tirsdag 8. desember ble det ikke flertall for å forby pelsdyroppdrett fra 2017. Det ble heller ikke flertall for å fremskynde stortingsmeldingen om pelsdyr. Og ikke ble det flertall for et forbud i 2017 etterfulgt av en femårig avviklings- og omstillingsperiode. Det eneste det ble flertall for, var å la det skure og gå sånn som i dag og la pelsdyrnæringen fortsette sin bestialske virksomhet. Til tross for at Stortinget er kjent med virkeligheten valgte forsamlingen å lukke øynene. Hvis noen tror dyremishandlingen går over av den grunn, tar de feil.

Mahatma Gandhi skal ha sagt at «En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.» Tirsdag 8. desember ble det klart at det moralske framskrittet går svært sakte framover i Norge. Tirsdag 8. desember ble det nok en gang klart at Stortinget ikke har respekt for dyr og samtykker i mishandlingen. Tirsdag 8. desember ble det igjen klart at Norge er klassens sinke. Sverige, Danmark, Nederland, England, Nord-Irland, Østerrike, Sveits, Bulgaria, Kroatia, Slovenia, Bosnia-Herzegovina og Serbia har alle på den ene eller andre måten forbudt oppdrett av både rev og mink. Dessuten er det en lang rekke land der de overhode ikke har pelsdyroppdrett.

Pelsnæringen har ingen praktisk betydning for distriktene. For det første dreier det seg bare om drøyt tre hundre arbeidsplasser. For det andre ligger flertallet av farmene i de mest sentrale strøkene. Å legge ned næringen med umiddelbar virkning, vil neppe få negativ effekt. De aller fleste vil kunne få seg en jobb der de bor, derfor er heller ikke fraflytting fra distriktene et argument for å beholde næringen.

Og hva er skarve tre hundre arbeidsplasser sammenlignet med oljeselskapet National Oilwell Varco som i år alene har måttet kvitte seg med to tusen fire hundre fast ansatte og innleide på ett år? Beklager, men det er ingen sympati å hente for pelsdyrnæringen.

Grunnen til denne henvendelsen Finansminister, er at pelsdyrnæringen mottar mange millioner kroner i støtte hvert eneste år. I fjor fikk den over førti millioner kroner, hvilket i seg selv er et bevis på at bransjen ikke er levedyktig. Det er markedets dom, og så vidt jeg har forstått har du og partiet ditt tro på markedsmekanismene. Det opprører meg at mine skattepenger penger brukes til å finansiere dyremishandling. Jeg har alltid måttet jobbe for hver eneste krone jeg har tjent, og når jeg ser at mine surt ervervede penger går til pelsdyrnæringen, må jeg rope stopp. Nå er det nok.

Jeg er fullstendig klar over at det bare handler om åtte kroner per person i dette landet, riktignok etter skatt, men det er det prinsipielle i saken som er viktig. Jeg nekter å støtte opp om dyremishandling, det være seg moralsk eller økonomisk.

Dyreungene blir født om våren og tråkker rundt i det lille buret helt til november da de blir slaktet. Minken blir satt i gasskammer og deretter gasset i hjel med karbondioksid, og det skal ikke mye fantasi til for å assosiere dette med den svarteste perioden i menneskehetens historie. Reven holdes fast i nakke og hale av én mann, men en annen mann fører én elektrode opp i revens endetarm og en annen i munnen, deretter avlives reven med strøm. Henrettelsesmetodene er sterkt kritisert av EFTAs overvåkningskomité, men det virker ikke som om noen bryr seg om dette. I hvert fall ikke innen pelsdyrnæringen. Etter at ungene er avlivet blir mødrene deres gjort drektige på nytt. Litt av et liv, eller hva? Ikke mye nasjonal storhet over dette, eller hva?

OK, jeg innrømmer at jeg har vært litt urettferdig mot Stortinget, for det er noen partier som har stemt for nedleggelse av pelsdyrnæringen. Resultatet er likevel klart. Flertallet vil ikke nedlegge pelsdyrnæringen. Men dette handler ikke om politikk! Dette handler om dyrevelferd! Dette handler om å stanse systematisk dyremishandling. Det handler om at dyr blir så plaget at de kan drepe sine egne unger eller tygge av seg egne kroppsdeler. Hvordan kan en stortingsrepresentant stå med rak rygg og si at det er greit? Da Mattilsynet undersøkte bransjen i 2009 fikk 94 prosent av revefarmene og 70 prosent av minkfarmene varsel om vedtak eller påpekning av plikt til å endre forhold. Finansminister, finnes det en eneste annen bransje i Norge som får lov til å drive på denne måten og samtidig bli belønnet med millionsubsidier?

Hva om 94 % av norske leger ikke holder mål? Hva om 94 % av spisestedene er helsefarlige? Hva om 94 % av bilene har dårlige bremser? Ville disse fått lov til å fortsette? Ville vi subsidiert disse med millionbeløp?

I Stortingsmelding 12/2002-2003 fikk pelsdyrnæringen ti år på seg til å sikre tammere dyr. Fristen utløp i 2013 uten at næringen har levert resultater. Vi trenger ikke ytterligere dokumentasjon. Nå skriver vi snart 2016. Tiden har for lengst gått ut for en pasient som holdes kunstig i live. Det er på tide å la dyrene leve og koble respiratoren fra pelsdyrnæringen.

Det er på tide å tenke nytt. Det er mye vi kan bruke førti millioner kroner på. Vi kan for eksempel servere gratis vin til maten til alle som bor på gamlehjem. Jeg donerer mer enn gjerne min andel av subsidiene til pelsdyrnæringen, og jeg er sikkert ikke alene.

Framtiden kommer av seg selv, finansminister, men det gjør ikke framskrittet.

Bildet: Dyr er født til frihet. Ikke fangenskap. Foto: Peter Dean.

21. januar 2015: Miljøet? Er’e så nøye’a?

For noen uker sider leste jeg en artikkel om at New York har blitt det nye målet for helgeturene våre. London og København er helt ute. og de som drar på hytta har ikke forstått noe som helst. Samtidig har politikere startet en heksejakt på bilbruk og det har fått meg til å undre på hva som faktisk er verst? Jeg fikk det for meg å sammenligne flyet og bilen, og personlig må jeg si at jeg ble ganske overrasket over hva jeg fant.

La oss begynne med avstanden til New York.
Fra Oslo til New York er det 5923 kilometer, men fordi du også skal tilbake til Oslo må du reise 11 846 kilometer den helgen. Og fordi du neppe gidder å dra alene til New York og heller foretrekker å reise sammen med et menneske du er glad i, må vi gange avstanden med 2 for å finne ut hvor langt dere har reist til sammen. Svaret er 26 692 kilometer, og så langt bør regnestykket være enkelt.

Deretter tar vi for oss flyet
Jeg forutsetter at reisen til New York går med et Boeing 737, som er et av de aller mest drivstofføkonomiske flyene som finnes, det bruker ikke mer enn 0,038 liter drivstoff pr passasjerkilometer, forutsatt at vi tar sjansen på å stole på Wikipedia. Eller 0,38 liter drivstoff pr passasjermil, for å regne det om til en størrelse som er lettere gjenkjennbart. Imidlertid er dette et fabrikktall som forutsetter at flyet er fullt, noe det sjelden er. Norwegian opererer med en fyllingsgrad på 85 %, vi må derfor korrigere drivstofforbruket på grunn av de tomme setene og får et forbruk på 0,45 liter pr passasjermil. 2 passasjerer tur/retur New York blir da 26 692 kilometer ganget med 0,045 liter drivstoff pr kilometer, gir et forbruk på 1201 liter drivstoff.

Så tar vi for oss bilen
Jeg velger en BMW X3, Norges mest solgte SUV, og en bil som neppe er den mest drivstofføkonomiske av markedets bilmodeller, selv om bilen ut fra forutsetningene er forbilledlig. Fabrikktallene på blandet kjøring er 0,67 liter diesel, mens den på landeveiskjøring, som nok er riktigere å sammenligne med, bruker 0,5 liter. Tar vi de 1201 literne med drivstoff som du bruker på helgeturen til New York og deler på 0,67 liter, kan du kjøre 17 925 kilometer med bilen. Til sammenligning kjører gjennomsnittsnordmannen 12 670 kilometer årlig, hvilket betyr at flyturen til og fra New York forbruker omtrent like mye drivstoff som gjennomsnittsbilisten gjør på halvannet år.

Så kommer det store spørsmålet:
Det store spørsmålet blir naturligvis; hvem skal ha dårlig samvittighet? Bilisten? Eller flypassasjerene? Og hvis det er flypassasjerene, hvorfor opplever vi ikke den samme heksejakten på dem? Jeg bestemte meg for å stille spørsmålet til de politiske partiene på Stortinget, for å høre hva de mente om saken.

Hva sier politikerne?
Jeg sendte regnestykket til alle gruppelederne på Stortinget og ba om en uttalelse, forklarte hva jeg ville bruke svarene til og ba pent om jeg kunne få svar i løpet av et par uker. For å ta partiene i alfabetisk rekkefølge: Arbeiderpartiet svarte ikke. Fremskrittspartiet svarte ikke. Kristelig Folkeparti svarte ikke. Miljøpartiet De grønne svarte ikke. Senterpartiet svarte ikke. SV svarte ikke. Venstre svarte ikke.

Høyre var det eneste partiet som svarte
Jeg innrømmer at jeg hadde forventet å få svar fra minst tre partier som alle forsøker å profilere seg på miljøspørsmål, men Nikolai Astrup i Høyre var altså den eneste, og han siterer jeg like gjerne ordrett:

«Hvis vi skal løse klimautfordringen må vi redusere utslippene fra alle deler av transportsektoren. Det innebærer både å kjøre mer miljøvennlige kjøretøy, redusere utslippene fra gods og sjøtransport, og sørge for at lufttransporten blir mer miljøvennlig. Lufttransporten står for en svært mye mindre andel av utslippene i Norge enn det veibasert transport gjør. Det er foreløpig lettere å redusere utslippene fra veitransporten, enn det er fra lufttransporten. Vi må imidlertid gjøre begge deler for å redusere norske utslipp. Vi må gjøre det enklere å velge kollektivt, sykkel og gange fremfor bil. Togtilbudet må bli bedre, spesielt i og mellom de store byene. Men ikke minst må det alltid lønne seg å kjøpe og kjøre miljøvennlige kjøretøy fremfor mer forurensende kjøretøy. Alt dette er vi i gang med. I Oslo er kollektivandelen sterkt økende, mens bilandelen har falt kraftig. Andelen null- og lavutslippsbiler stiger. Konvensjonelle kjøretøy med lave utslipp kommer betydelig bedre ut i avgiftssystemet enn kjøretøy med høye utslipp. Nå er  mellom 10-15 pst av nybilsalget miljøvennlige biler. Den andelen må økes i årene som kommer.

Flytrafikken står for en mindre andel av utslippene, men veksten er stor. Dette betyr at vi må jobbe hardt for å bidra til at lufttransporten blir mer miljøvennlig. I 2015 vil flydrivstoff få høyere CO2-avgift. I tillegg er flyselskapene med i EUs kvotesystem. Det betyr at flyreiser innen Europa ikke øker Europas netto utslipp. Samtidig må det stimuleres til at flyselskapene tar i bruk mer miljøvennlig drivstoff. Før jul ble det gjennomført en prøveflyvning med 50 pst biodrivstoff. Det er gjennomført en rekke tiltak for å bidra til å gjøre det mer attraktivt å utvikle og ta i bruk miljøvennlig drivstoff, både i godstransport og luftfart. Avinor utreder også om landingsavgiftene kan differensieres i henhold til utslipp fra flyene.

Det er ingen god løsning å skru klokken tilbake til en tid der bare noen få hadde råd og mulighet til å reise med fly. Norge er et langstrakt land med stort transportbehov. Det er imidlertid helt avgjørende at flyene reduserer sine utslipp, slik at vi kan frikoble vekst i flytrafikk fra vekst i utslippene.» Sitat slutt.

Men det var egentlig ikke det jeg spurte om
Det er fint at mange har råd til å reise med fly, for vi trenger å få impulser utenfra. Og det er fint at EU har et kvotesystem. Men egentlig var det den turen til New York jeg helst ville ha svar på, og inntil regnestykket mitt er motbevist, holder jeg det for å være ganske så riktig. Ettersom responsen fra et overveldende og beslutningsdyktig flertall på Stortinget har uteblitt, tolker jeg det som at det kanskje ikke er så farlig med miljøet, likevel?

Men nå har jeg ikke tid til å skrive lenger, jeg tror nesten jeg må kjøre dieselbilen min opp til Gardermoen for å rekke flyet til New York.