12. mai 2021: Har du husket å føle deg krenket i dag?

I forrige uke kom jeg over et problem jeg ikke visste vi hadde, nemlig det at slutten på eventyret om Snøhvit og de sju dvergene er krenkende og moralsk uakseptabel. Som kjent faller Snøhvit i en evig søvn når den onde stemoren lurer henne til å spise et forgiftet eple, men prinsens magiske kyss vekker henne til live igjen.

Dette bildet sirkulerer på sosiale medier. Prinsen vekker Snøhvit med en sirene.
Kanskje ikke like magisk som et kyss, men hun blir i hvert fall ikke krenket.

Nettopp dette kysset er problemet, for Snøhvit har ikke gitt sitt samtykke på forhånd, og nå er det altså ikke greit å lære barn å kysse uten at begge parter har samtykket om det på forhånd. Kravet er kommet om en annen og mer politisk korrekt slutt på eventyret, uten at jeg kan forstå hvordan hun kunne gi samtykke på forhånd ettersom hun ikke visste at eplet var giftig og at hun dermed ville falle i tilnærmet evig søvn. Hun visste heller ikke at et kyss fra en prins var det eneste som kunne bryte forbannelsen. Det er vanskelig å spå, og særlig om fremtiden. Jeg mener imidlertid at vi ikke kan stoppe her, for hvis vi går til scenen der Snøhvit og dvergene holder fest i stua, må vi jo spørre oss om hva slags rusmidler de brukte for å dra i gang et show som tiltrakk seg alle dyrene i skogen. Dompen, eller Minsten som den minste dvergen også kaltes, måtte åpenbart ha røyket én joint for mye. Se bare på scenen der han sitter på takbjelken og vifter med ørene. Er det greit å lære barn at fest uten rusmidler er kunstig moro? Nei, her må det ryddes opp. Og hvem av oss tror innerst inne at dvergene og Snøhvit sov pent og pyntelig i hver sin seng og ikke skjøv dem sammen til én alvorlig diger dobbeltseng og hoppet i dynene til felles hygge og moro? Hvordan vet vi at de ikke ble smittet med unevnelige sykdommer? Og hva med stemoren, den onde dronningen, som forgiftet stedatteren bare fordi et dumt speil foretrakk dattera framfor mora? Det er krenkende å lære ungene at et menneskeliv er verdiløst. Eller hva med slavekontrakten Snøhvit hadde hos dvergene? Å måtte vaske hus og tøy, bære ved og vann og lage mat bare for å få husly? En gjeng mannssjåvinister så sitt snitt til å få gratis hushjelp. Er ikke det grunn til å bli krenket, vet ikke jeg. Nei, kysset til prinsen er trolig det mest uskyldige ved hele fortellingen. Dessuten er det magisk, og akkurat magi er hensikten med eventyr. Det er derfor det heter eventyr. Les hele innlegget...

5. mars 2014: Jentekraft!

Som far til to døtre har det mer enn én gang slått meg hvor stor overvekten av mannlige helter er. Og som far til to døtre vet jeg utmerket godt at jenter kan være minst like heltemodige og handlekraftige som gutta. Derfor synes jeg det er for galt at heltene i tegneseriene, filmene, bøkene og fortellingene så altfor ofte er menn.

Klart verden trenger helter! Verden trenger helter, og vi trenger helter. Vi trenger helt å se opp til, men også å leve opp til. Vi trenger å se at heltene er som oss, og at vi kan være som heltene. Vi trenger noe å strekke oss etter. Og da må jenter få se at kvinner kan være helter, akkurat som gutter trenger å se at menn kan være det. Jenter kan gjerne få lov til å være prinsesser og kle seg glisende og brusende i rosa tyll og silke og trippe utstøtt på høye hæler som vaklende sukkersjokk, men det er for galt om de ikke også skal få fange skurkene, drepe draker og redde verden en gang i mellom også.

Naturligvis finnes det kvinnelige helter, det er ikke det. De fleste er vel kjent med Nan Bobsey, Nancy Drew eller Pippi Langstrømpe, men uansett er de i sørgelig mindretall. Og siden kvinnedagen tross alt nærmer seg, fikk jeg lyst til å trekke fram en av mine absolutte favoritter blant de kvinnelige heltene, Diana Prince.

Jeg vet at mange kanskje vil finne dette provoserende, men jeg våger påstanden at Diana Prince, eller Wonder Woman som hennes alter ego heter, var en av de første feministene og at hun har brøytet rydning for en hel skokk kvinnelige helter. Uten Wonder Woman kunne vi sannsynligvis sett langt etter Ellen Ripley, Barbara Gordon (Batgirl) og Selina Kyle (Catwoman).

Før Wonder Woman var superheltstatus noe som var forbeholdt menn; Atom, Batman, Grønne Lanterne, Fantomet, Lynet og Supermann ryddet opp i de problemer og kriser som måtte oppstå, enten her på jordkloden eller andre steder i universet. Kvinner var redusert til hjelpeløse tilskuere som stadig måtte reddes av de mennene som dominerte dem. Lois Lane lot egentlig ikke til å gjøre stort annet enn å takke Supermann for nok en gang å ha blitt reddet. Hva var galt med Clark Kent?

Wonder Woman ble skapt av William Moulton Marston mannen som fant opp løgndetektoren. Men det skal ha vært hans kone Elizabeth som foreslo at den nye helten skulle være en kvinne og ville blitt hetende «Suprema» hvis ikke redaktøren i All Star Comics, Sheldon Mayer, hadde døpt henne om. Men kvinne ble det, og hvilken kvinne! Mørkhåret, velskapt, sensuell og med det til da mest sexy antrekk en kvinne noen sinne hadde vært iført.

Den første historien kom på trykk i «All Star Comics» #8 1941, utgitt under psevdonymet Charles Marston.

Wonder Woman var en amasone, tydelig inspirert av det sagnaktige, krigerske folket av bare kvinner hos de gamle grekerne. En gang om året hadde disse omgang med menn fra nabofolket, drepte alle guttebarn de deretter fødte og lot bare døtrene vokse opp. Mens de greske amasonene holdt til i området nord og øst for Svartehavet, holder våre amasoner til på den ukjente Paradisøya, et stykke der ute i havet. Dronningen på Paradisøya er Hippolyte, og det er neppe noen tilfeldighet at hun har samme navn som de greske amasonedronningene. Datteren prinsesse Diana ble kåret til Wonder Woman blant alle amasonene etter en drabelig kamp og sendes ut til mennenes verden for å rydde i problemene – som gutta har skapt, må det være lov å tilføye. Blant menneskene kaller hun seg Diana Prince og er løytnant i den militære etterretningstjenesten. Men i motsetning til menns måte å ordne opp på, får Wonder Woman aldri lov til å drepe andre. Hun kan heller ikke bruke vold, med mindre det er i selvforsvar eller forsvar av andre. Kjærlighet er nøkkelen til Wonder Womans styrke, en positiv egenskap som gjør henne overlegen alle menn hun kommer ut for.

Wonder Woman har en magisk lasso som virkelig kan utføre de forunderligste underverker, men den har også en bivirkning: Alle som blir fanget av lassoen, blir nødt til å fortelle sannheten. Altså en ganske avansert løgndetektor. Under utviklingen av løgndetektoren ble Marston overbevist om at kvinner var ærligere og mer til å stole på enn menn, noe som sikkert har satt sin farge på fortellingene om Wonder Woman.

Marston mente at jenter ikke vil være jenter, så lenge forbildene mangler styrke, kraft og makt. Jenter vil ikke være sveklinger og det beste botemidlet var å skape en heltinne med Supermanns styrke og sjarmen til en vakker og godhjertet kvinne.

Wonder Woman har naturligvis blitt filmet og det med selveste Miss World USA 1972 Linda Dean Córdova Carter i hovedrollen.

Og så tror jeg at Marston ville blitt overrasket over at Wonder Woman ble valgt som symbol for Women’s Liberation på begynnelsen av 70-tallet. Kanskje hun faktisk er en mirakelkvinne når det kommer til stykket, siden gutter fortsatt synes hun er tiltrekkende og hun fremdeles er et symbol for amerikanske feminister?

Og så er det kanskje flere enn meg som ser en magisk sammenheng mellom Diana Prince og Prinsesse Diana? Uansett jenter, gratulerer med dagen!

14. august 2013: Er det en fugl? Er det et fly? Nei, det er en dame i rullestol!

batgirlVerden trenger helter. Vi trenger helter å se opp til, men vi trenger også helter å leve opp til. Vi trenger å se at heltene kan være som oss og at vi kan være som heltene. Vi trenger noe å strekke oss etter.

Alt for mange av disse heltene er menn. Og selv om gutter trenger å se at menn kan være helter, trenger jenter å se at kvinner kan være det. Jenter må gjerne være prinsesser og kle seg glinsende og brusende i rosa tyll og silke og trippe ustøtt på høye hæler som vaklende sukkersjokk – men det er for galt om de ikke også skulle få fakke skurker, drepe draker og redde verden en gang i mellom.

En av mine favorittheltinner sitter i rullestol og er kjent under sitt alter ego Oracle, men egentlig heter hun Barbara Gordon og startet sin superheltkarriere som Batgirl.

Historien byr på flere utgaver av Batgirl, men jeg er uansett av den oppfatning at det finnes bare én: Nemlig Barbara Gordon, med kjælenavnet Babs. Datteren til selveste politimester James Gordon i Gotham City. Jeg bryr meg ikke et eneste sekund om versjonen til Alicia Silverstone i filmen Batman & Robin (1997). Jeg bryr meg heller ikke om alter egoer som Helena Bertinelli, Cassandra Cain eller Charlotte Cage-Radcliffe. Sorry. For meg er det bare Babs som gjelder.

Hun arbeidet som bibliotekar i Gotham Bibliotek, og var egentlig på vei til politiets karneval forkledd som en kvinnelig utgave av Lynvingen, som Batman het i Norge på det tidspunktet, da hun tilfeldigvis avverget et kidnappingsforsøk på Bruce Wayne. Vips, var en ny superhelt skapt: Lynvingepiken! Og her kan jeg som en kuriositet nevne at hun hos söta bror het «Läderlappsflickan.» Kvinnelige superhelter var det ikke for mange av på midten av 60-tallet. Absolutt ikke, så hun ble ønsket hjertelig velkommen, like mye av guttene som jentene. Men altså som Batgirl, for å holde oss til et mer moderne og tidsriktig navn.

Barbara jobbet på biblioteket og nettopp her fant hun løsningene på mange av de forbrytelsene hun oppklarte. Sammenhengen mellom kunnskap og makt var åpenbar, selv om det i seg selv ikke var nok. Hvilket beviser at bøker faktisk kan ha noe for seg, og at politikerne følgelig bør bevilge de nødvendige midler til å holde byen vår med gode og velutstyrte biblioteker.

Babs skiftet fra bibliotekar til Batgirl på et øyeblikk. Hun brettet luen ned til en maske, støvlene ble rullet opp og skjørtet tatt av og gjort om til en kappe. Og på en mirakuløs måte dukket flaggermusen opp på brystet hennes. Som alle kvinner bar Babs håndveske, og når hun vrengte den, ble den plutselig en utstyrsveske med flaggermus på. Det var først i voksen alder jeg begynte å lure på hvor alt utstyret kom fra, for hun vrengte jo vesken? Men det var også i voksen alder jeg fikk en gryende forståelse for at selv den minste damehåndveske kan inneholde de største samlinger av likt og ulikt, og er det nærmeste vi kan komme det astronomene definerer som et sort hull. Dessuten var det én ting ved Batgirl; hun hadde øyne, i motsetning til Batman og Robin. Der Batman hadde to hvite streker i masken, hadde Batgirl de nydeligste øyne. Det var med andre ord helt naturlig at Yvonne Craig fikk spille rollen som Batgirl i TV-serien om Batman. Du vet, den hvor det kommer opp plakater med lydmalende ord i slåsskampene. Biff! Schmokk! Ka-fom!

Babs er også utstyrt med kjøretøy, men noen Batgirlmobile fikk hun aldri. I de første seriene måtte hun nøye seg med en scooter med flaggermus på kåpen, men etter hvert avanserte hun til motorsykkel. Litt synd egentlig, for jeg skulle gjerne likt å vite hva slags bil hun ville kjørt, hvis hun kjørte bil. Trolig en elbil. Tesla, kanskje? Eller BMW i3?

Babs var en hardtslående bibliotekar, og den hardbarkede skurk var ikke født som ikke falt for henne. Og da mener jeg naturligvis at de falt for hennes slag, det være seg karateslag eller uppercut. Eller velrettede spark. Resultatet av intens trening i bibliotekets lagerrom og egenkomponert protein-diett.

Det vil si, helt til Jokeren var så uforskammet voldelig å gjøre henne til paraplegiker og dermed bandt henne til rullestolen resten av livet. Men i stedet for å forgå i sine egne depresjoner, begynte hun å bruke sin kompetanse til å hjelpe andre superhelter. Barbara var som sagt bibliotekar av yrke, og kunne finne informasjon alle tenkelige og utenkelige steder. Og med datakunnskap, moderne teknologi og søkeverktøy ble det nærmest ikke grenser for hva hun kunne finne ut av. Og, med fare for å fornærme mine mannlige lesere, de fleste av superheltene vi kjenner har det å være mest muskler, ikke sant? Og litt mindre hjerne? Handicapet gjorde henne på mange måter til en bedre og mer tredimensjonal karakter, og gradvis forandret hun seg til Oracle. Oraklet. Du skal ikke være veldig glup for å se forbindelsen til bøker og viktigheten av å lese. I samme slengen forandret hun seg også fra jente til kvinne, og vi fikk kanskje en av de meste komplette superheltene i tegneseriehistorien.

Det var naturligvis ikke alle leserne som var fornøyd med denne løsningen, for der mannlige superhelter var i like fin form til frokost etter å ha fått grisebank dagen før, ble Barbara altså skadet for livet. Det ligger en slags urettferdighet i akkurat det, men så er livet til syvende og siste urettferdig.

batgirlDer Batgirl hadde vært en slags feminin skygge av Batman, ble Oracle selve hjernen i nettverket. Kvinnen med oversikt. Oraklet i Gotham. Det er ikke så rart bibliotekarer verden over har trykket henne til sitt bryst – men nå er det kanskje rullestolbrukere verden over sin tur? For akkurat som jenter skal få lov til å redde verden fra tid til annen, er det jo rett og rimelig at mennesker med handicap skal få lov til å gjøre det. Vi trenger ikke gå lenger enn til Finland, der Albin Andersson i 1944 vant det finske mesterskapet i landeveisritt – med bare én arm. Eller hva med Franklin Delano Roosevelt som allerede i 1921 ble lenket til rullestolen av poliomyelitt og som ble amerikansk president i fire perioder?

At Oracle snudde svakhet til styrke og handicap til fordel er noe vi alle kan lære av. Og alle kan nå til topps. Tenk på det, neste gang du er på biblioteket. Eller i en bokhandel.