I følge en lang rekke profetier skulle verden gå under fredag 27. juli i år. Blodmånen skulle, i følge endel folk, være bevis for at den ytterste dag var kommet. Enden var ikke bare nær, den skulle komme klokken 21.30. I Norge, altså. I New Zealand fikk de 11 timer mer på seg før katastrofen skulle inntreffe.
Personlig tok jeg verdens undergang med stor ro, for jeg har vært med på verdens undergang tidligere. Den første gangen jeg var med på en slik katastrofe, var ved årsskiftet 1973 og 1974, da jordkloden skulle seile gjennom halen til Komet Kohoutek. Kometen ble først oppdaget 7. mars 1973 av den tsjekkiske astronomen Luboš Kohoutek, og tradisjon tro fikk den navn etter finneren, nærmest som en slags belønning. Det dramatiske med denne kometen, var at den kom praktisk talt uanmeldt. Den hadde riktignok besøkt Jorden før, men det var for 75 000 år siden, så de fleste av oss hadde glemt det. David Berg, leder for en bevegelse fra hippietiden som het Children of God, spådde at verden sto foran en voldsom dommedag, og det var med en viss spenning vi gikk inn i de dagene planeten vår passerte gjennom komethalen. Medlemmene antok bibelske navn, flyttet inn i kollektiver og underkastet seg sine ledere. Det eneste som skjedde, var at Children of God skiftet navn til The Family etterpå. Og med 75 000 år før Komet Kohoutek besøker oss neste gang, har vi sikkert glemt alt om den og så begynner dommedagsballadene på nytt.