19. mars 2025: Det er baktanken som teller

Tiden går så fort, at jeg nesten går surr i den, men sommeren 2020 flyttet barnehagen ut av Teisen gård og siden har bygningen stått til forfall. Snart har det gått fem år, uten at gården har fått vedlikehold eller omtanke av noe slag. Alle som eier et hus eller en hytte, vet at hvis vi ikke vedlikeholder bygningene, vil resultatet være mer enn synlig på fem år. At Teisen gård er fredet, spiller ingen rolle. Det følger ikke penger med fredning. Riksantikvaren er blakk. Byantikvaren er blakk. Det er heller ikke sånn at det mangler på forslag til videre bruk av stedet, men disse ideene faller for døve ører. Hvilket har fått meg til å lure på hva som kan være den egentlige grunnen til at bydelen og kommunen lar gården forfalle? Les hele innlegget...

11. desember 2024: Men rådhus ska’rem ha!

Jeg har en fortid i næringslivet, og har jobbet med alt fra Norges minste bedrifter til noen av de aller største. En ting jeg har forundret meg over at mange mangler evnen til å lære av andres erfaringer. De fleste tror at den tabben som har skjedd hos andre, aldri vil skje hos dem. Jeg tenker på det bedrifter har en tendens til å gjøre når det går bra: De bygger nytt administrasjonsbygg. Ikke fabrikk, eller hva det er de tjener pengene sine på. Tanken på å forbedre eller utvide fabrikken, den som er hjertet i bedriften og sørger for at blodet pumpes rundt og legemet er friskt, er fraværende. Nye kontorer skal det være, selv om kontorene i realiteten mest er en utgiftspost, og når tallene skifter fra svart til rødt, er det fabrikken som er problemet. Ikke administrasjonsbygningen. Da begynner tiltakene for å kutte kostnader eller effektivisere fabrikken og produksjonsflyten, mens kontoristene sitter trygt og varmt på kontorene sine og tvinner tommeltotter. Og dermed er den negative spiralen i gang. Les hele innlegget...